Lukas viser frem tyggebeinet sitt. Tenk, han la seg til rette på denne måten selv, med beinet oppå labbene sine. Sikkert for at vi skulle se det helt tydelig.
Month: October 2011
Ishockey
Jeg har en ting for ishockey. Det er bare SÅ morsomt å se på, nesten utrolig at jeg ikke er oftere i ishallen. Denne gangen tok vi med gutta og dro hele familien, seier ble det også.
Jeg er på ingen måte noen sportsfantast, liker svært sjelden å se på for eksempel fotball (live eller på tv) og ser heller ikke hockey på tv. Men jeg blir med på hockeykamp, nesten any time 🙂
Snikfilming
Jeg skulle ønske gutta mine kunne spille mer sammen, og at jeg kunne få lov å filme en hel jam session en gang. Her spiller Fredrik (gitar) og Tobias (bass) sammen, Rage Against the Machine sin Killing in the Name
Dette ble filmet forrige helg da Fredrik og Ida var på trondheimstur. I dag har Fredrik bursdag, gratulerer så masse med dagen!
Fuglefrøtyver
Et litt morsomt glimt fra hyttekameraet – fuglene forsyner seg av frø på den nysådde gressplena
Kanskje vi må huske å henge opp fuglemater til vinteren, det er jo litt koselig med fugleliv rundt hytta. De fikk ikke has på plena, for den var grønn og fin sist vi var innom.
Stille før stormen-tur
En utflukt med klassen til tvillingene, på høstens kanskje fineste dag, til Estenstadhytta. Midt mellom dager med vind, regn og sludd dukket dette værmessige pusterommet opp for å lage en nydelig ramme om turen.
For aller første gang har jeg spist rømmegrøt på Estenstadhytta. Det var nemlig dit jeg var på vei – men aldri kom frem – en senvinterkveld i 1975, da jeg fikk skituppen innunder et hull i skaresnøen og falt. Armen gikk også gjennom skaren, knakk som en fyrstikk og jeg sluttet å gå på ski. Ikke bare for den vinteren, men for de fleste vintre etter det. Jeg er fortsatt ikke glad i å gå på langrennsski, men har da i alle fall egne ski om lysten skulle ta overhånd. Jeg liker å gå på beina og håper formen skal bli bra nok til denslags, i lang tid fremover!
Den nye vannvanen
Jeg bruker å ha et vannglass stående på nattbordet. For en stund siden stusset jeg på at glasset var flyttet eller tomt når jeg visste at jeg ikke hadde vært i nærheten av det. Og en morgen fikk jeg se hvorfor. Hvem andre enn Lukas hadde funnet en ny og kjekk måte å drikke vann på…
Dette har tydeligvis blitt litt av en vane for hunden, han leter etter glasset hvis det ikke er der. Nå må jeg sette glasset utenfor hans rekkevidde så lenge jeg selv bruker det. Når jeg er ferdig og kan avse resten, så setter jeg glasset tilbake. Såpass til service kan jo hunden få. Syns jeg.
Bokorm og badenymfe
Vi har visst fått enda en bokorm i familien. Ida Sofie er snar til å hente lesestoff i bestemors bokhyller. Hun er ganske søt der hun sitter og blar i Barnas Beste, da
Bading står også høyt i kurs. Den store badebaljen har det blitt hull i, så denne gangen måtte vi ty til klesbaljen. Ikke at det ble noen klager, altså.
Wow, det kommer til å skje!
Jeg har fått operasjonsdato 22. november. Det kommer virkelig til å skje. For en lettelse.
Boka om Lukas
Det er ikke så morsomt å være sykmeldt, miste aktiviteter på jobb, ha vondt. Men så finnes det et lyspunkt og en ganske stor fordel likevel. Uansett hva jeg gjør (eller ikke gjør) så er Lukas trofast ved min side. Han kryper inntil meg i sofaen, hører på at jeg klager uten å bli lei. Og han setter pris på mine spede forsøk på trim når han får bli med å gå turer. En god og gjensidig fordel, altså.
Jeg har nettopp laget et par nye fotobøker, en av dem var en bok om Lukas. En slags hyllest til min lille terapeut. Boka inneholder bare bilder av Lukas, helt fra han var bitteliten valp og frem til i høst.
Fotoboka er laget med Japan Photo sin software, ganske grei å bruke og med mange flotte redigeringsmuligheter. Anbefales! (Finnes både for Win, Linux og Mac)
Og så kom sola
… denne gangen som Ida Solstråle. Jeg har vært skikkelig sjaber en ukes tid, det toppet seg mens jeg var på tur med jobben før helga og stemmen forsvant. Å gå rundt med absolutt null stemme ble en utfordring med Ida på helgebesøk, og når jeg skulle gjøre meg forstått til Lukas. Det er ikke så lett for dem å skjønne seg på sånn hvisking.
Ida har stadig nye ting å vise frem, denne gangen var hun spesielt fremmelig hver gang et kamera dukket opp – da skulle det smiles! Ellers hagler det med nye ord; onkel har blitt til boki, Lukas er Luka og antydningen til et slags beste er på vei. Bading i balje var en höjdare og jammen gikk bestemors hjemmelagde pizza ned på høykant også.
Kanskje jeg blir bedre utover dagen, sånt bruker da vel ikke vare så mange dager? Jeg har snart legetime igjen, jeg får ta med dette på sjekklista om det ikke er bra før den tid. Å være slapp og elendig fører i det minste med seg litt god hvile for ryggen. Aldri så galt, og så videre…