Category: hjemme

Tenketur

I dag har jeg gått en tenketur. Det har blitt et slags privilegium å ta med Lukas på tur, gå der jeg vil og snakke med ham om det som faller meg inn. Noen ville kanskje si at jeg snakker med meg selv. Eller at jeg tenker høyt. Uansett – det er litt terapeutisk å bruke sånne turer til å lufte tanker. I dag har det blåst noe innmari, så tankene ble kanskje ekstra luftige av den grunn?

Glatt på benken, vind fra alle kanter, mamma skravler i vei...

Jeg har i grunnen tenkt mest på det at vi faktisk skal flytte herfra. Det blir jo en ganske stor endring. Jeg innser at det kommende årets blogg kommer til å romme mye om dette. Og akkurat som på tenketurene er det jo det samme jeg gjør her – lufter tanker. Heldigvis er det kanskje mest tanker mellom linjene i alt hverdagsskribleriet.

Lukas og Ludde

En av tingene jeg klarte å glemme på forrige Ikea-tur var en gave til Lukas. Derfor måtte jeg selvfølgelig dit igjen så snart jeg kunne. Jeg klinte til og kjøpte et Ludde-skinn til ham (tro det eller ei, det var det aller siste de hadde!). Sånne har alle ungene fått av meg, så det er vel bare rett og rimelig at minsten også får ett? Og for en glede… eller…?

Hva er dette da? Noe jeg kan slåss med kanskje? Artig!
Joda mamma, fint skinn det der. Finfint!

Er det greit om jeg ligger her litt, eller? Fin pose, mamma!

Nå har det faktisk gått seg litt til, altså. Posen dro Lukas med seg opp på skinnet, deretter kunne han ligge oppå begge deler. Etter at jeg fjernet posen så omsider Ludde ut til å ha blitt godkjent.

Forsinket middag

Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!

Lukas nyter en porsjon nykokt laks

For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.

Det gamle serviset oppå de noe nyere dekketallerknene

Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂

På flytte- og shoppefot

Søster har fått seg nytt bosted, og vi har vært sjauere i dag. Noen av oss, i alle fall – det blir fort litt “den halte leder den blinde” når vi stiller alle mann med dårlige armer, rygger, haler og bein. Men til sammen ble det et hiva lag av arbeidslyst. Mange små gjør monn til sammen. Gratulerer med flott leilighet!

Årets første tulipaner – Ikea, 39,- for 15 stk – billig og kjempekos!

En svipptur innom Ikea (der jeg egentlig glemte alt jeg skulle ha) blir straks morsommere når Tobias er med. Ikea er nemlig en plass godt egnet til å leke gjemsel, visste du det?

Tobias finner mange gjemmesteder på Ikea

Lørdagskvelden venter med pizza i ovnen – god lørdag til alle!

Godt begynt

Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!

Innredningen er stort sett på plass

Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂

Enda et lyspunkt i den tidligere mørke gangen

Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.

En koselig liten påminnelse om at det bor en hund i huset

Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…

Det var en gang…

.. og den var panelgul. Mørk og trist. Nå har jeg malt! Jeg er så fornøyd – spørs om jeg også får gjennomslag for å endre litt på innredningen der, for jeg er så lei av alt rotet som møter oss og alle som kommer innom… Fortsatt er det furudører i hele huset, og jeg skal forgripe meg på dem også. Og alle vindusposter. Og alt av listverk. Jeg tror faktisk jeg har et snev av furuallergi.

Yttergangen ribbet for inventar – før maling
En stund senere så gangen sånn ut. Litt triveligere, eller?

Jeg liker treverk altså, tre er et fantastisk flott materiale. Når det er nytt både ser det pent ut og lukter godt. Men samme hva alle lakkprodusenter lover – det holder seg ikke hvitt som nytt særlig lenge. Og gulnet, mørknet treverk er virkelig nitrist. Da får det bare være så flott det vil – det er for mørkt etter min smak og jeg får nesten klaustrofobiske fornemmelser. Heldigvis klarer jeg fortsatt å svinge malekosten. Mitt lille korstog mot mørkt tre er i gang. Kom lys! 🙂

Hverdagskost

Med det nye året kom også kampen for tilværelsen – den normale, altså. Det er utrolig hvor raskt man venner seg til å sove lenger om morgenen, til å spise godsaker dagen lang, til å slenge seg på sofaen i stedet for å gjøre pliktlignende ting. Hverdagen kommer alltid så brått på, synes jeg. Men det er ikke så dumt å komme seg i gjenge med rutiner og ordinære gjøremål heller. Det er jo det som får feriene til å glitre som forlokkende premier langt der fremme.

Jeg er på grønnsakskjøret for tiden. En kjapp surring av det jeg har lyst på til middag – namnam! I går ble det blomkål, brokkoli, løk og gulrøtter. I dag supplerte jeg med champignon, sellerirot, squash og kålrot. Kjempegodt, sunt, raskt å lage og mettende. Gutta fikk kyllingvinger de, jeg får for det meste ha sånn mat for meg selv 🙂

Friske og sprø grønnsaker med litt kraft og krydder – godt til mor!

Årskavalkaden 2010

Som vanlig har året gått alt for fort. Men når jeg blar bakover i bloggen og gjennom årets bilder ser jeg at det har vært innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har vært lite oppsiktsvekkende. Stikkord for året er familien min. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har vært et godt år, uten de voldsomme hendelsene som tidvis preget fjoråret. Noen flere detaljer får du her:

Jeg starter årets januar som fjorårets – med en nyhet om mamma. I år kunne vi juble med henne etter vellykket operasjon, avsluttet cellegiftbehandling og stadig bedre form. Tenk at håret var på vei tilbake! Det var kaldt ved begynnelsen av året, som det også var ved slutten av 2009. Det ga oss mye tid til å puste ut etter en travel innspurt på hyttebyggefronten.
Årets første hjerteknuser inntok familien i februar. Lukas kom til oss etter noen ukers venting. Han ble raskt både midtpunkt og gledesspreder og skapte herlig nytt liv i familien. En ukes vinterferie på hytta ble uventet trøblete da vannet frøs, men utrolig deilig likevel. Jeg passerte 15-årsmerket på jobb med mer å henge fingrene i enn noen gang.
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet Selv om det var tidlig å tro på det, så kom mars med løfter om vår. Det føltes som kroppen tinte i takt med naturen, og sannelig fikk vi rennende vann på hytta til påske. De siste dagene av påska var skikkelig varme, med liv i fjæra, bålbrenning og uteliv.
I april måtte jeg på nytt innse at armen min ikke var brukandes. Jeg startet med behandling hos kiropraktor og håpet det beste. Volleyballaget hadde kjempesuksess og vi begynte å ane muligheten for opprykk. Lukas startet på dressurkurs, spennende treningskvelder med en særdeles lærevillig elev. Vinteren kom tilbake for fullt, det ble mye snø en periode, til stor fortvilelse for alle som hadde skiftet til sommerdekk.
Ikke en gang mai kunne by på varme. Lengselen etter vår og sol begynte å bli merkbar. Med snøfall så sent som 10. mai var ikke lysten på sommerklær og småsko til nasjonaldagen så stor. Men 12. mai kom hjerteknuseren Ida Sofie til verden, Fredrik ble pappa,  og det ble solskinn i massevis med sjarmtrollet i nærheten.Vi feiret ikke 17. mai i år, dagen ble brukt til å kjøre hjem etter en deilig langhelg på hytta.

Jeg ble sykmeldt. Jeg hadde fortsatt et håp om at ro ville gjøre armen min bedre.
Den store junibursdagen ble feiret som seg hør og bør. Hyttesesongen var for alvor i gang og jeg frydet meg over alt som vokste og grodde etter lang tid med leire, stein og nakent område. Lukas fikk hundehus. Vi deltok på vår aller første hundeutstilling, og Lukas vant førstepremie og Best i Rasen – snakk om stolt hundemamma. I slutten av måneden fikk vi omsider et hint av sommer med skikkelig varme, bading og tordenvær.
Den lenge etterlengtede byggetillatelsen kom endelig i juli. Nå kunne vi lage veranda og bod. Ting skjedde fort i månedsskiftet og jeg fikk operasjon av albuen min. På en måte gikk ferien i vasken, jeg ble sykmeldt i stedet. Men selv som rekonvalesent greide jeg å nyte ferieukene på hytta. Vi hadde masse besøk, ikke minst under Vikanfestivalen som også i år ble en stor suksess. Stadig mer ferdigstilling av hytta – rekkverket på hemsen ble bygget og malt. Og drøyt halve verandaen var ferdig på et blunk.Mamma ble ferdig med giftbehandlingen med herceptin, en herlig milepæl og lysere fremtid når hun nå skulle slippe de hyppige turene til sykehuset
Resten av verandaen på hytta ble bygget i august, og livet var bare godt. Til skolestart kom sommervarmen for alvor, med bading hver ettermiddag. Lille Ida ble døpt i Namsos, og vi feiret 11 års bryllupsdag samme helg. Tobias og Sondre begynte på musikkskolen. Margrete var ferdig i forsvaret og flyttet (så smått) hjemmefra.
Det ble mange flotte turer i skogen med Lukas på denne tiden.
September førte med seg mye jobb, mange vennemøter og høstens første frostnatt! Allikevel var det værmessig en fantastisk fin måned med mye sol og varme. Jeg startet med behandling hos fysioterapeut, for full jobb ble plutselig merkbart. Jeg oppdaget at jeg ikke greide å spille volleyball, det var en skikkelig nedtur. Helgene på hytta var nydelige.
Årets høydepunkt for meg ble oktober og to uker ferie på hytta. Én av ukene var Lukas og jeg alene på hytta og vi koste oss så til de grader. Dette var den følelsen jeg hadde sett frem til gjennom alle uker, måneder og år med planlegging, bygging og arbeid. Jeg hadde mye ferie å ta igjen, det var et privilegium å få bruke litt av den nå. Mens vi var på hytta kom den første snøen. Boden ble bygd ferdig – nå gjenstår det bare maling.
November kom med kuldesjokk. Den kaldeste på 222 år i landsdelen. Dette er og blir årets lengste måned, en nødvendig transportetappe mot solsnu og lysere tider. Vi hadde én hyttehelg, mest for å stenge og gjøre alt vinterklart.
Første desember fikk mamma beskjeden om at det ikke fantes arvelighet i hennes kreftsykdom. Det var en skikkelig god nyhet både for henne og oss. Som alltid var det et styr å bli ferdig med alt til jul, men med ferie i sikte gikk det bra også i år. I skrivende stund er vi på hytta, året går mot slutten. Mesteparten av feiring er unnagjort, nå kan det godt bare bli 2011.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2010. Måtte 2011 bli et godt, nytt år for oss alle!