Lang vei til hytta

I natt gikk det ras på fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos. Det blir dermed en heftig omvei hvis vi skal komme oss til hytta – vi må kjøre helt til Grong for å snu sør/vestover igjen. Raset har gått på FV 17 i Bangsundsvingene. Helt fra jeg var bittelita har jeg hatt den nesa som stikker ut i sjøen som landemerke – derfra er det ikke så langt igjen! Det bygges for tiden ny vei utenfor nesa, så landemerket mitt blir vel ikke synlig i fremtiden. Jeg håper likevel de fikser kjørevei snart. Én ting er oss hyttefolk, men det er mye pendling på dette strekket. Flaks at ingen er skadet, i alle fall.

ras-ved-nesa
Veien forsvinner

Takk for i år

2013 er historie. Kort oppsummert, så har det vært et bra år. Jeg hadde noen forsetter for året, og de har holdt sånn noenlunde må jeg vel si. De periodene jeg ikke har fulgt dem til punkt og prikke har jeg likevel hatt dem i tankene, så en slags misjon har lista hatt, vel? Det punktet jeg har vært flinkest til å overholde er det aller siste på lista:

  • ta skikkelig fri når det er fri

I 2014 skal jeg ha det som forsett, stort sett. Jeg skal nyte alle øyeblikk, ha blikket rettet bare mot de gode tingene og satse på alt som er godt. Enkelt og greit.

hurra-meg
Godt nyttår!

På tide å gi litt igjen

Det er ganske grusomt hvor ettertrykkelig tyfonen Haiyan har utradert og herjet enorme områder på Filippinene. Mer enn 10.000 mennesker er meldt omkommet, millioner er på flukt for å finne livsgrunnlag etter at hjemmene deres er borte og det ikke finnes verken mat, vann eller husly. Det er på tide å aktivere givergleden hos oss som har det trygt og mer enn godt. Jeg oppfordrer alle til å gi noen kroner til de mange som forsøker å hjelpe – det er ikke så mye annet vi kan gjøre.

Heldigvis dukker det også denne gangen opp små lysglimt i det aller mørkeste, solskinnshistorier som vi trenger så sårt når alt ser som verst ut. Den vesle babyjenta som ble født har blitt et symbol på nytt liv. Måtte moren klare å finne igjen familien sin …

mirakeljente
Vakker og frisk nyfødt baby midt i katastrofen (Bilde fra NRK)

Slik kan du hjelpe til:

Røde Kors

Har opprettet givertelefon 820 44 000, du kan gi via SMS ved å sende «HJELP» til 2272 eller gi direkte til kontonummer 82000610190.

Redd Barna

Har en generell giverkonto til sitt katastrofefond: Kontonummer: 8200 01 03000. De har også en gavetelefon: 820 44 144 (200 kr).

UNICEF

Kan støttes via SMS: Send «UNICEF» til 2160 (200 kr.). Givertelefonen har nummer 820 44 705 og kontonummer er 16440409400.

Prosjekt Filippinene

Har kontonummer: 39102261759

Streetlight

Har kontonummer 42023156606.

CARE

Støtte kan gis til kontonummer: 16441050082

Caritas Norge

Støtte kan gis til kontonummer: 82000193433.

Koffor det?

Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.

Du må ikke drikke badevannet.drikke-badevann
Koffor det?
Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det?
Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?

Nå må vi gå tur med Lukas.tur-ida-lukas
Koffor det?
Jo. for han må tisse.
Koffor det?
Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det?
Han var sikkert tørst.
Koffor det?

… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.

Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.

ida-pa-nonstop
Ida fant kjempestore non-stop til å sitte og hoppe på!
ida-oa-shopping
To søte jenter på shopping

Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.

familietur-lordag
Ida løper mellom pappa og Lukas

Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.

ida-og-tante-maler
Tante Margrete maler sammen med Ida
ida-spiller-piani
Det ble lystig underholdning med fancy DJ-utstyr

Vi har god tid til å tøyse og tulle også:

rekke-tunge
Ida og bestemor tuller

Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen 🙂

Blant de lureste tingene jeg har gjort

Noen ting jeg har foretatt meg gjennom årene har vært lurere enn andre. Det er bare dumt å utsette eller la være å gjøre ting som bedrer livskvaliteten, men man ser seg vel ofte blind på både årsaker og virkninger i en travel hverdag. Enkelte ting tror vi bare skal være sånn, andre venner vi oss til. Men jeg mener bestemt at det går an å ta grep – ofte enkle grep – og finne løsninger på det meste. Av de lureste tingene jeg har gjort er det verdt å nevne noen:

Slutte å røyke

Jeg trodde aldri jeg skulle bli røykfri. Og jeg ante i alle fall ikke at det skulle virke så positivt inn på livskvaliteten min. Folk som aldri har røyka vil aldri oppleve den samme intensiteten i å gjenoppdage luktesansen sin, men de burde lære å sette pris på den! Jeg har nå vært røykfri mesteparten av livet, det er deilig å tenke på. 31. august 1997 sluttet jeg, men hadde en gjesteopptreden i 2000 før jeg for alvor tok til vettet. Jeg kommer aldri igjen til å røyke et eneste drag. Mange synes det er enkelt å slutte, andre synes det er vanskelig. Jeg tilhører den siste gruppen og for meg ble løsningen tyggegummi med nikotin. Det er ikke noe å frykte, for den har ingen av de kjente bivirkningene som tobakksrøyken har. Røykfritt liv anbefales på det varmeste!

Bygge egen hytte

Vi drømte om egen hytte i mange år før det ble en realitet. Det er ikke bare det å ha sitt eget fristed som er det geniale, men også det å gjøre arbeidet selv. Vi kan stolt se tilbake på vårt livsverk, dette har vi gjort selv og dette har vi gjort sammen! Du verden så mye man lærer av en sånn prosess. Å få bygge sammen med Olav, mamma og pappa gjorde helt klart båndene mellom oss enda sterkere. Å få nyte tilværelsen med en slik egenprodusert perle er stadig belønning. Jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det samme, men alle kan gjøre noe. Det er vel bare snakk om å leve ut drømmen.

Solfang
Nå kan vi nyte tilværelsen på egen hytte

Flytte til byen

At vi fikk muligheten til å overta barndomshjemmet var en fantastisk hendelse i livet. Vi ville muligens flyttet til byen likevel, mange forhold spilte inn i den tiden. Jeg har aldri trivdes bedre enn nå, det var rett og slett et sjakktrekk å komme seg hjem. Det er noe med å gripe sjansen når den byr seg, selvsagt. Å bryte ut av gamle mønster kan være tungt og vanskelig. Men se mulighetene fremfor problemene. For oss ble det helt riktig.

stokkhaugen
Hagen og huset vårt

Bli kvitt amalgam i tennene

Store, gamle fyllinger med mer kvikksølv enn utetermometre fra 50-tallet gjorde tennene mine sprø. Stadig flikking hos tannlege var både dyrt og vondt og hjalp bare klattvis. I 2011 tok jeg mot til meg og byttet ut mesteparten av klaviaturet hos Kreativ Dental i Budapest. Et stort engangsutlegg, men likevel mye rimeligere enn stadige hjemlige tannlegebesøk ville vært. Tennene er rette, fine, rene og sterke. Nå tør jeg smile mye oftere enn før.

Jeg smiler sammen med familien min
Jeg smiler sammen med familien min

NEAS

Når man som kvinne plages mer enn gjennomsnittet med de stadige vondtene den månedlige syklusen fører med seg er det sjelden mye forståelse å møte. Det bare er sånn, det er helt naturlig og det går over. Etter årevis med smerter og problemer gjorde jeg i 2011 alvor av å intensivere jakten på en løsning. For meg ble det NEAS, en metode som ikke påvirker kroppen hormonelt, men som fullstendig stopper alle plager med blødninger og smerter. Fastlegen henviste til gynekolog, gynekologen til operasjon ved St. Olavs hospital. Enkelt, trygt, tilnærmet smertefritt og helt gratis. Man må være ferdig med svangerskapsplaner og barn for å få utført dette. Men at jeg ikke gjorde det tidligere … En helt ny verden har åpenbart seg de siste to årene.

Fjerne halebeinet

Sitteproblemer er ingen spøk, og årsak kan ofte være vanskelig å finne ut av. Etter år med bekkenløsning var jeg nesten vant med at sitting var ubehagelig, men man venner seg jo til det meste. Så ramla jeg i 2010 og fikk flere brudd i ryggen. Dette ble operert, og svært vellykket ble det også. Men trolig hadde jeg skadet halebeinet i samme fall og med et bein innenfor systemet fikk jeg plutselig også hjelp med sitteproblemet mitt. I april i 2012 ble jeg operert og halebeinet fjernet. Etter det kan jeg sitte bedre enn på 25 år og smertene er så å si borte. Fantastisk.

Endre kosthold

Man skal visst endre fasong (og vekt) når man blir eldre. Men man jo ikke havne helt utenfor komfortsonen. Jeg gjorde det – var faktisk helt på vidda, så å si. Sommeren 2012 bestemte jeg meg for å gjøre et krafttak mot de ekstra kiloene, og valgte å forsøke å redusere inntaket av karbohydrater. Jeg kan ikke si at jeg fulgte noen spesiell diett eller lavkarbokur, bare mine helt personlige oppfatninger om hva som er lurt og ikke lurt. På ti måneder gikk jeg ned nærmere 14 kilo. Det er nesten en fordel at det sjelden blir tatt bilder av meg.

Her var jeg på god vei oppover 60-tallet!
Her var jeg på god vei oppover 60-tallet!

Operere bort tunge øyelokk

Ja, akkurat det høres kanskje mer jålete ut enn noe annet. Men jeg skal love at det gjør en forskjell. Øyelokk som består av flerfoldige centimeter med lausskinn, som hekter seg fast i øyenvippene, som lager skygge for sidesynet, som ikke kan sminkes, som gir hodepine, dem er det godt å bli kvitt. Det er faktisk også en tilstand som trygdesystemet dekker og ikke noen Hollywood-lignende must have-operasjon. I desember 2012 ble inngrepet utført på øynene mine, etter det har jeg bedre syn, mindre hodepine og mulighet til å pynte meg når jeg føler for det. Økt selvtillit og enda et hakk opp på livskvalitetsstigen.

Sunscreen

Har du hørt denne? Jeg synes den er genial. Den originale publiseringen av teksten har forsvunnet litt i bakgrunnen med tiden. Men teksten (og fremførelsen til Baz Luhrman) er uansett fabelaktig. Ta deg tid til å se/høre den eller les teksten. God helg!

Ladies and Gentlemen of the class of ’97.

Wear sunscreen.

If I could offer you only one tip for the future, sunscreen would be it. The long-term benefits of sunscreen have been proved by scientists, whereas the rest of my advice has no basis more reliable than my own meandering experience. I will dispense this advice now.

Enjoy the power and beauty of your youth. Oh, never mind. You will not understand the power and beauty of your youth until they’ve faded. But trust me, in 20 years, you’ll look back at photos of yourself and recall in a way you can’t grasp now how much possibility lay before you and how fabulous you really looked. You are not as fat as you imagine.

Don’t worry about the future. Or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubble gum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind, the kind that blindside you at 4 p.m. on some idle Tuesday.

Do one thing every day that scares you.

Sing.

Don’t be reckless with other people’s hearts. Don’t put up with people who are reckless with yours.

Floss.

Don’t waste your time on jealousy. Sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind. The race is long and, in the end, it’s only with yourself.

Remember compliments you receive. Forget the insults. If you succeed in doing this, tell me how.

Keep your old love letters. Throw away your old bank statements.

Stretch.

Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives. Some of the most interesting 40-year-olds I know still don’t.

Get plenty of calcium. Be kind to your knees. You’ll miss them when they’re gone.

Maybe you’ll marry, maybe you won’t. Maybe you’ll have children, maybe you won’t. Maybe you’ll divorce at 40, maybe you’ll dance the funky chicken on your 75th wedding anniversary. Whatever you do, don’t congratulate yourself too much, or berate yourself either. Your choices are half chance. So are everybody else’s.

Enjoy your body. Use it every way you can. Don’t be afraid of it or of what other people think of it. It’s the greatest instrument you’ll ever own.

Dance, even if you have nowhere to do it but your living room.

Read the directions, even if you don’t follow them.Do not read beauty magazines. They will only make you feel ugly.Get to know your parents. You never know when they’ll be gone for good. Be nice to your siblings. They’re your best link to your past and the people most likely to stick with you in the future.

Understand that friends come and go, but with a precious few you should hold on. Work hard to bridge the gaps in geography and lifestyle, because the older you get, the more you need the people who knew you when you were young.

Live in New York City once, but leave before it makes you hard. Live in Northern California once, but leave before it makes you soft. Travel.

Accept certain inalienable truths: Prices will rise. Politicians will philander. You, too, will get old. And when you do, you’ll fantasize that when you were young, prices were reasonable, politicians were noble and children respected their elders.

Respect your elders.

Don’t expect anyone else to support you. Maybe you have a trust fund. Maybe you’ll have a wealthy spouse. But you never know when either one might run out.

Don’t mess too much with your hair or by the time you’re 40 it will look 85.

Be careful whose advice you buy, but be patient with those who supply it. Advice is a form of nostalgia. Dispensing it is a way of fishing the past from the disposal, wiping it off, painting over the ugly parts and recycling it for more than it’s worth.

But trust me on the sunscreen.

Mary Schmich
June 1, 1997

Uvær og katastrofer

I Oklahoma har det vært tornadoherjing igjen. Ingen andre byer i USA har hatt flere tornadoer på visitt enn Oklahoma City. Denne gangen ble småbyen Moore, en av Oklahomas forsteder,  lagt i ruiner i løpet av bare 40 minutter av en dødelig tornado med nest høyeste styrkekategori. Store ødeleggelser, erklærte katastrofeområder og mange menneskeliv tapt. Det er ganske nifst å se hvordan vinden herjer så nådeløst. Vi kan vel saktens ha vind her hjemme også, men slike skypumper har vi dog ikke. Disse to hundene har tydeligvis klart seg. Vi får håpe eierne finner dem igjen raskt.

Hvor er eierne våre ...?
Hvor er eierne våre …?

Her hjemme kom vårflommen for fullt etter pinse, med kraftig nedbør over store deler av sørnorge. Landet er praktisk talt delt i to, med både stengte veier og jernbane.

Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar
Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar

Kvam i Gudbrandsdalen (800 innbyggere) har blitt ekstremt hardt rammet, som de også var for to år siden. Man skulle tro det gikk an å forberede seg bedre på flom og store vannmengder enn vind. Men det viser seg vel at naturens krefter overgår vår evne og fantasi for å hanskes med sånt.

En fattig trøst må være at det ikke har gått liv i årets flom, men skader og ødeleggelser på eiendommer, veier, hus og gods antas å komme opp i flere hundre millioner. Sånt tar det tid å rydde opp i.

Tannpuss for hunden

Lukas er (som de fleste hunder) ikke spesielt flink til å pusse tenner. Derfor tenkte vi at det var lurt å la ham få en tannpirker regelmessig, en sånn tyggegreie som skal hjelpe til med å fjerne tannstein og holde tennene noenlunde rene. Du har sikkert sett den latterlige reklamen på tv:

Drømmetenner på drømmehunden?
Drømmetenner på drømmehunden?

Lukas er en klok liten hund, og lever livet sitt etter prinsippene Lurt og Ikke så lurt, alt ettersom hva det er som utløser belønning. Og etter noen uker viste det seg at Lukas synes disse tannpirkerne er ekstremt gode, ja så gode at de er verdt å gjøre kunster for. Han har også forlengst lokalisert gjemmestedet og knekt koden først-spise-opp-middagen-deretter-tannpirker. Derfor er han alltid å finne oppå krakken ved kjøkkenskapet sånn omtrent klokka halv sju hver eneste kveld. Å sitte oppå krakken og vagle har han funnet ut er Lurt.

Se så fint jeg sitter, blir det noe på meg snart?
Se så fint jeg sitter, blir det noe på meg snart?

Orddelingsdebattinnlegg

Den er rasende festlig, denne Facebookkampanjen mot orddeling som går som en farsott for tiden. Jeg har i flere år også vært fascinert av Astronomer mot orddeling. At den nye kampen føres visuelt er jo et sjakktrekk – kanskje kan den fange opp de som rett og slett ikke har tenkt over saken …

spisepinner
Kan for eksempel brukes til opplæring av hunder som ikke ser forskjell
strikkegenser
… forskjellen på hva man gjør og hva det blir

Det er i grunnen litt trist at det er så mange som ikke bryr seg om dette. Det fremgår tydelig av kommentarer på disse bildene at en ganske stor mengde folk rett og slett synes det er likegyldig om man skriver koke bøker eller kokebøker, lamme lår eller lammelår. Jeg venter spent på at noen skal ta opp kampen om kj-lyden og bruken av å eller og. Kanskje det også kan funke med bilder? Lykke til 🙂