Nå er jeg i gang med ny modellstrikking for DSA, og dermed litt i limbo på egne prosjekter. Jeg må likevel pusle litt innimellom, og valget denne gangen falt på clothilde – igjen. Jeg har fortsatt en del igjen av det nydelige røde New Zealand-garnet Filcolana lammeull, og tenkte at et sjal med favorittmønsteret i favorittfargen sikkert kan være kjekt.
Jeg har strikket ferdig sinnasaujakken min i dette garnet, men mangler fortsatt knapper til den – må tenke ut hvilke som passer før den blir behørig fotografert og presentert. Også denne gangen klippet jeg uten maskinsøm. Litt spent på om det går bra med det ganske så glatte grå mohair-TuLLiBaLL-garnet, men må bare ta sjansen, tror jeg. Det ser lovende ut så langt.
I tillegg til sjalet blir det trolig et par pulsvarmere, får se hvor mye jeg klarer å bruke opp av dette flotte ullgarnet!
Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!
Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …
Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite
Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?
Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo. Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.
Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger, med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.
PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet
Hurra for 1. april – i dag er jeg som vanlig uhyre skeptisk til alt jeg blir fortalt, lettlurt som jeg er. Ikke forvent at jeg tror på spennende nyheter eller sensasjoner, altså! Dagens utfordring blir rett og slett å komme seg gjennom dagen uten å gå fem på.
Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men i hele mars publiserte jeg ett innlegg hver eneste dag her på bloggen. Dette var en bloggutfordring som jeg valgte å følge. Dette blir neppe regelen fremover – det er en anelse stressende, så jeg får fortsette med blogging etter innfallsmetoden.
Fra helgens garnhimmel – oppnøsting av herlig New Zealand-ull
Men verden er full av utfordringer og fra i dag har jeg tenkt å ta tak i noen av dem – de er jo til for å overkommes, ikke sant? Etter helgens gå bananas-shopping av garn har jeg bestemt at de nærmeste utfordringene mine er:
Rydde og organisere garnhylla på hobbyrommet
Innføre kjøpestopp på garn til hylla nærmer seg tom
Bruke opp garnet til fine (restegarns)prosjekter
Det blir ingen enkel vei til disse målene, det kan jeg slå fast med én gang; jeg har så utrolig mange ideer og ekstrem strikkelyst. Den mengden disiplin som skal til for å ikke kaste seg over godteributikkene i tiden som kommer er jeg ikke sikker på at jeg innehar. Men jeg prøver i alle fall. En gang utpå senvåren eller sommeren kan jeg kanskje rapportere at jeg er kommet i mål? Og hvis det går fullstendig skeis så kan jeg skylde på at dette ble skrevet 1. april og at jeg har lurt dere alle sammen 😉
Vakkert syn fra Røros Tweed – det er godteributikken sin det!
Tre strikkeprosjekter er ongoing og to av disse skal bli gaver. I tillegg har jeg planer for mye av garnet som allerede er innkjøpt.
Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
Pesto til alt – nesten
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Joda, jeg kan fortsette fargedillaføljetongen en omgang til – her kommer den røde perioden (og jeg synes allerede jeg hører ungene si mamma daaah..! – man sier ikke sånt høyt, visstnok). Men altså – rødt har vært en gjenganger på så mange områder de siste årene det også, og fortjener en liten oppramsing.
Når det gjelder mat, så er en del ting opplagt røde – tomat, paprika, chili – men mye skifter liksom farge når det tilberedes. Jeg er likevel svært glad i røde innslag i drivhuset og særdeles kry når jeg kan plukke egendyrkede greier til matlaging derfra.
Min første hjemmelagede tomatsuppeEt knippe tomater fra egen avling
Sommerens røde høydepunkt er jordbær, både de vi får i hagen (og på butikken) og de fantastisk søte og gode markjordbærene.
Jeg har alltid likt rødt som farge på klær. Men det er først de senere årene at jeg har gjort noen særlig bevisst innsats for å ha basisplagg og tilbehør i denne fargen. Tilbehør i rødt er veldig lett å kombinere, alt fra neglelakk, smykker, vesker og sko er effektfulle småting som løfter et antrekk og inntrykk.
Sommerfavoritt – rød og lett kjoleRødt kan også være maritimt
Minimalistisk interiørtrend har aldri tatt helt av hos oss, selv om det ble ganske annerledes innredet da vi flyttet i nytt hus for tre år siden. Med mye sort, hvitt og stramme linjer ble det en kjærkommen fargeklatt med et rødt fat på veggen – gave fra svigermor på min 50-årsdag. Noen røde sofaputer frisket opp på samme måte. Enkelt, og veldig virkningsfullt.
En nydelig fargeklatt på stueveggen
Da vi skulle male hytta som vi bygde selv var jeg aldri i tvil – den måtte bli rød. Fortsatt synes jeg den smiler mot oss når vi kommer traskende fra parkeringsplassen etter bilturen dit.
Sommer-(og fritids-)paradiset vårt
Og jeg kommer naturligvis ikke unna strikkingen denne gangen heller. Jeg har laget flere røde jakker og gensere og de er alle favoritter til ulike årstider og ulik bruk. Jeg har noen planer i bakhodet om flere røde strikkesaker!
Deilig flettet bomullsgenser
En god sommergenser i frisk rødfarge
Sofakrokjakke for kjølige dager – eller bare for frossenpinnen meg
Jeg har i mange-mange år hatt en ting for pingviner. Jeg har til og med vurdert å fjernadoptere én. Med ujevne mellomrom har jeg fått nyss i behovet for strikkeplagg til pingviner som reddes fra oljesøl. Slike kampanjer har en tendens til å ta helt av, og normalt er det visstnok mer enn nok av pingvingensere. Jeg tenker at jeg likevel kan sende et bidrag, tenk om jeg kan være med og redde en sånn liten skjønnhet.
Mottakerne er faktisk ganske strenge på hvordan genser til pingvin skal være – blant annet skal det være ren ull i garnet. Nå er ikke det akkurat mangelvare i restehylla her, så jeg tenker det skal gå greit. Ved neste strikketørke vet jeg i alle fall hva jeg skal ta fatt på. Forøvrig ingen fare de nærmeste ukene, nå har jeg plutselig ganske mye å gjøre med modellstrikking + en gavegenser.
Jeg har en tendens til å få diller. Det kan være alt mellom himmel og jord som trigger dette – en bok eller forfatter, musikk, hobbyarbeid, hagearbeid. En av greiene er periodisk dilla på en bestemt farge. Her kommer en liten kavalkade over min oransje-dilla.
Selvstrikket skjerf til julegavehanskene som jeg ble så begeistret for… da måtte jeg jo ha en genser attåt også
Farger gjør meg glad. Jo eldre jeg blir, desto tøffere blir jeg til å gå litt utenfor mine tidligere grenser. Jeg liker godt det som er enkelt, svarte basisplagg i garderoben og sånt. Men det frisker opp hverdagen å kaste seg ut i litt lek med farger noen ganger!
Nytt strikkeprosjekt på gang med orange tweed-garn – spent på det!
Dette blir første gang jeg strikker med tweed-garn. Jeg skal nok rapportere fyldig etter hvert som det skrider frem.
Diller gjelder ikke bare strikking og klær, mat har også utrolig mye morsomt å by på. Jeg føler meg litt privilegert som er så glad i grønnsaker av nesten alle slag. Og fisk. Det er jo så sunt. Og mye passer altså inn i en oransje-dilla.
Klementiner og appelsiner er fantastisk gode på denne årstiden!Favoritt gjennom hele livet og gjenganger på lunsjbordet på jobb
Så får vi se da, om dette blir en fargeføljetong i eller dilla om helt andre tema 🙂
Noen favoritting må man ha, ikke sant? Den kroniske strikkedillaen min viser ingen tegn til å avta, og alle omkringliggende områder i livet har en tendens til å touche inn på ting som har med strikking å gjøre. For et års tid siden hadde jeg for eksempel dilla på ørepynt. Litt strikkepynt ble det, og jeg laget blant annet disse selv:
Favorittørepynt som brukes ofte og blir lagt merke til
Og så har jeg en fantastisk flink malende søster. Hun har laget dette nydelige bildet til meg, som skal i glass og ramme på stua:
Nydelig akvarell med artig motiv som passer godt hos meg
For de som har vært innom her tidligere kan jeg jo minne om Ida sitt fantastiske bilde av bestemor som strikker, mens jeg også viser frem en annen favoritt:
Sånn kan det gå for eksempel når ungdommene serverer nudler …
Det skjer i de beste familier … sjakkdillaen har nådd oss også. Når Magnus Carlsen spiller VM sitter vi (i alle fall noen av oss) klistret til tv eller pc for å følge med. Hvem skulle tro at sjakk kunne være så spennende!
Gutta tar opp kampen med hverandre over brett og brikker
Jeg har strikket ferdig sinnasaujakken min i dette garnet, men mangler fortsatt knapper til den – må tenke ut hvilke som passer før den blir behørig fotografert og presentert. Også denne gangen klippet jeg uten maskinsøm. Litt spent på om det går bra med det ganske så glatte grå mohair-TuLLiBaLL-garnet, men må bare ta sjansen, tror jeg. Det ser lovende ut så langt.
I tillegg til sjalet blir det trolig et par pulsvarmere, får se hvor mye jeg klarer å bruke opp av dette flotte ullgarnet!
