… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi er på det nærmeste reiseklare nå, turen til Santorini starter tidlig-tidlig på lørdag. Værmeldingen lover jevnt over 25 grader eller mer, så vi satser på at det stemmer. En arbeidsdag med full fart venter først, men så flyyyyyr vi avgårde 🙂
Superheldig for oss at vi har både hus- og hundevakt, tipper Lukas skal bli sånn passe bortskjemt på en uke!
Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!
Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner 🙂
Det regner og regner og regner… Men vi lar oss ikke stoppe – ferie har vi åkkesom. I dag trosset vi alt det våte og tok jobben med kapping, kløyving og stabling av veden etter treet som falt på verandaen i stormen Hilde.
Vi har kosa oss veldig likevel altså – mye kortspill, filmer på TV, mengdevis med strikking og uendelig med god mat og godteri. Hammocken er også montert, nå håper jeg på noen timer oppholdsvær snart så vi kan sitte i den også.
Jippi, påskeferien starter straks! Bilen er stappet til bristepunktet og vi setter nesen mot hytta – endelig! Med så sen påske er det merkbart lenge siden vinterferien. Og ekstra deilig å få mange dager til å kjenne på vårfølelsen. Nå gjenstår bare ordrebekreftelsen på godværet jeg bestilte, så blir dette aldeles glimrende.
Vinhøna får selskap i år, denne supertøffe godterihøna fikk jeg i påskegave av en søt og snill kollega! Nå kan lavkarbo, kaloritelling, trimplaner og vektstress bare ta seg en bolle – her skal det koses!
Nå er det på tide å flytte den vesle garnkista til hytta, så jeg forbereder pakking av nødproviant som skal få bli med dit.
Selv om jeg alltid er påpasselig med å ta med rikelige mengder strikketøy til Solfang, så kan jo det utroligste skje og jeg kan gå tom for prosjekter. Derfor kombinerer jeg rydding i garnlageret med flytting av restegarn. Lurt, sant? Noen strikkebøker og -hefter får også bli med dit, i alle fall for en stund.
Vinterferien er forlengst historie for dette året. Inngangen til ferien ble hjemmehelg med litt besøk, litt sykdom, men mye kos. Ida Sofie og Fredrik holdt oss med selskap, og lillefrøkna sto for mye av underholdningen – som vanlig.
Etter at man frisknet litt til ble det endelig hyttetur og langhelg på Vikan. Ikke minst satte Lukas pris på å få løpe litt på kuskit-jordet og tigge tørrfisk av bestefar. Og jeg fikk en super dose hytteliv med strikking, kos, alt for mye god mat, bytur med shopping – i det hele tatt full recovery!
Nå er det bare å lade opp til ny helg om kun kort tid!
… skal gå til Santorini. Vi har allerede begynt å glede oss. Vi prøver noe nytt – det som blir mest annerledes er kanskje den sorte stranden 🙂
Jeg tjuvstarter med årets ønskeliste til jul allerede nå, selv om jeg ikke har ofret julestresset en eneste tanke. Jeg må vel bare håpe at vi kommer i havn også denne gangen, og at alle får en finfin, lang, velfortjent juleferie.
Mitt ønske for både meg selv og andre er at en del av det nevnte stresset uteblir, og at folkens rundt omkring forstår at det er tanken som teller. Her skal vi ikke gå rundt og streve oss blå for å finne på noe som er flottere, dyrere, sjeldnere eller mer overdådig enn fjorårets gavedryss. Mitt største ønske er at alle kan bruke litt energi på å bry seg om hverandre. Dukker det opp noe som man skjønner er midt i blinken for noen, så er det jo glimrende å benytte jula til å gi det bort. Ingenting kjennes bedre enn å virkelig greie å glede en annen. Og tenk om disse nære og kjære menneskene kunne gi et lite hint om hva som hadde vært den gode julegaven for dem selv også – det er ikke alltid så lett å vite nøyaktig hva som gleder akkurat deg.
Men altså; mine ønsker … Rent bortsett fra åpenbare ting som snille barn, fred & fryd, så kan jeg vel også i år hinte om noe småtteri som jeg vil bli veldig glad for. Ikke overraskende, så dreier det seg litt om strikking 🙂
Garn i alle mulige varianter får jeg aldri nok av! Det er så mange steder de selger både billig og dyrt i alskens materialer; ull, bomull, mohair, alpakka, angora, lin og silke – det er endeløst utvalg i butikkene. En liten dose garn vil alltid finne pinnene mine. Et tips til dere rundt meg: man kan til og med legge ved ønskeliste eller oppskrift for litt gjensidig glede – jeg strikker gjerne!
Namasté har laget noen kjempefine vesker for oppbevaring av strikkepinner. Den som heter “Double wide” skulle jeg gjerne hatt. De har også små syskrin med magnetiske vegger, supert til oppbevaring av nåler, flettepinner, saks, maskemarkører og lignende. Disse to står høyt på min ønskeliste i år.
Det finnes også et pennal-lignende futteral i samme serie – kjekt for oppbevaring av settpinner. Hvis noen tenker å gå på shopping, så er kanskje den enkleste butikken for disse tingene nettbutikken Tjorven. Hint-hint. 🙂
.. i alle fall et stykke. For vi tok en impulsivbeslutning og dro på hytta vi. Så kjapt har vi aldri pakket før, tror jeg. Det ble sen kveld, men bonusen er en ekstra heldag med sjøluft og peiskos. God høst!
Den kommende uka har gutta skolefri. Olav blir hjemme etter en operasjon. Mamma og pappa er hjemom en tur fra hytta. Det betyr at jeg er den eneste i husstanden som skal bevege meg ut i morgenmørket for å dra på jobb. Det er ingen musikkskole og kveldstransport på programmet. Dermed føles det som en slags ferie likevel; jeg får ha badet for meg selv om morgenen, jeg trenger ikke skynde meg for å rekke å gå tur med Lukas, ingen matpakker skal organiseres og forhåpentligvis greier alle å mate seg selv i løpet av dagen så jeg slipper å tenke på det også. Jeg har jo brukt opp min høstferie på egotrippen til hytta, men det er godt å senke tempoet litt på andre måter også. I tillegg er jeg ferdig med vaktuka mi. Ser jammen litt frem til helt fri på ettermiddager og kvelder jeg 🙂
Sørgelig nok for gutta har været snudd til ferien, men jeg må bare juble litt stille inni meg – jeg elsker å gå tur i plaskregn. Så lenge jeg kan skylde på at Lukas må ut så får jeg jo nyte slikt, men hunden er og blir en pingle i regnvær. Likevel har vi rotet oss ut i det våte littegrann de siste par dagene.
Høsten har omsider bestemt seg for å by på dei faste postane – det vil si regn og vind. Løvet faller fra trærne og mørket er stadig mer fremtredende. Godt at jeg fikk bretta på plass siste tilskudd til vedlager i helga, pappa saget og kløyvet de sist felte trærne på en svisj! Tusen takk!
