Tag: helse

Tingenes tilstand

Kontrollen på sykehuset gikk fint, selv om jeg ikke er så bra som jeg skulle ønske. Det positive er at operasjonen har fungert som den skulle, og smertene i ryggen er nå bare sårhet og grosmerter.

Men så var det disse sitteproblemene da. De var egentlig ikke så forandret, og jeg er ganske frustrert og lei av å ha vondt. Doktor Rygg syntes også dette var bekymringsverdig, så han bestilte sporenstreks en time for meg til Doktor Halebein. Jeg fikk time allerede to dager etter, med nye røntgenbilder og en litt mer retningsbestemt undersøkelse av dette problemet. Jeg har ennå ikke hentet de nye røntgenbildene, får vise frem dem senere.

Men nå svever jeg nesten på skyer! Doktor Halebein kunne nemlig straks konstatere at halebeinet mitt er brukket, det er løst, til og med på to plasser. Og det neste han sa var at han skulle fikse det. Jeg skal bli helt bra!

Halebeinet henger og dingler, eksperten kunne både se og kjenne det

Smerter i halebeinet heter koksygodyni på fint. Jeg fikk en kortisonsprøyte rett i det ene løse leddet først. Dette skal gi en langstids-smertestillende effekt. Dersom det etter hvert blir samme smerter som før, så er det et par lure triks til i ermet til denne doktoren. Og i verste/beste fall vil han operere bort den løse halen. Dette heter koksygektomi. Det er ifølge legen en grei operasjon. Kanskje omtrent som å fjerne en blindtarm som er laget av bein?

Det vil nok ta litt tid ennå, men hva er vel et par måneder eller et halvår nå, når jeg skal bli kvitt smertene? Jeg kunne gjort ganske mye for å slippe en dag med smerter, og nå skal dette bli mitt nye liv. Nå skal jeg klare å jobbe for fullt ettersom målet er i sikte. Jeg er helt euforisk! 😀

Dyrlege Thomas ordner opp

Det ble tidlig avreise til dyrlegen med en pjusk liten hund i dag. Lukas hadde feber, og en del andre symptomer som gjorde at doktor Thomas ville beholde ham en stund utover dagen.

Veterinær Thomas lytter på Lukas

Det ble tatt røntgenbilder, og svelget ble grundig undersøkt. Heldigvis fantes det ikke noe fremmedlegeme eller noen sår i spiserør eller i luftveiene. Mandlene var hovne, og han hadde også hovne lymfekjertler. Røntgenbildene viste at han har en betennelse i tynntarmen (gastritt) – trolig en betennelse som er på vei gjennom systemet og kanskje har startet med noe han har spist eller vært borti på et av sine små eventyr i skogen.

Vi får forklaring på røntgenbildene av Lukas

Etter narkosen var Lukas ganske søvnig og slapp, men han hadde også fått en god dose medisin mens han var på klinikken. Dermed tok det ikke så mange timer før vi begynte å kjenne igjen hunden vår. Dyrlegen anbefalte en lettfordøyelig diett en stund fremover, og Lukas er ikke den som takker nei til kylling. Han spiste ganske så godt med én gang vi kom hjem – fersk kyllingfilet og kokt basmatiris.

Han skal ha medisin tre ganger om dagen i en liten uke fremover. Det kan bli en utfordring å få i ham, for han var slett ikke begeistret for den miksturen jeg lurte i ham utpå kvelden. Fortsatt sover han mye mer enn vanlig, men det er utrolig kjekt å se at gnisten er tilbake!

Spondylolyse med spondylolistese

Etter seks måneder med vondt halebein (eller omkringliggende herligheter) har jeg nå nesten fått en diagnose. I det minste har jeg kommet inn i systemet og skal til videre utredning. Det er ikke så enkelt å tyde de flotte doktor-ordene, og ikke står det hokus-pokus-sånn-blir-du-bra i brevet jeg har fått (et ganske langt og innholdsrikt brev, egentlig). Halebeinet mitt er sannsynligvis brukket. Jeg har en imidlertid også spondylolyse L5 med spondylolistese L5/os sacrum som jeg etter litt googling egentlig ikke blir helt klok på.  Det skal bli spennende å se hva neste ledd i den medisinske næringskjeden greier å hjelpe meg med.

Skaden sitter i bekkenet pluss litt høyere i ryggen enn halebeinet

Doktor dyregod

Lukas hoster litt for tiden. Eller harker, snøfter eller hva det nå er. Det er i alle fall noe som høres litt feil ut. Så på onsdag var vi en tur innom dyrlegen for å undersøke hva dette kan være.

Jeg vil ikke.... sier Lukas

Det var ikke noe spesielt å finne på en første sjekk. Derfor ønsket de å få ham inn igjen til en grundigere kontroll. Med sovemedisin skulle en undersøkelse av luftveiene gjøres litt grundigere. Den ene undersøkelsen fulgte etter den andre – røntgen og blodprøver også. Det eneste som ble funnet var en sår hals, irritasjon på strupelokket og en forhøyet CRP. Det er ikke så greit å vite om dette er årsaken til hosten, eller rett og slett et resultat av den. Som et tiltak skal Lukas heretter få gå i sele i stedet for med halsbånd, sånn at vi i alle fall unngår ekstra belastning på strupen.

Da jeg kom for å hente ham var beskjeden ganske tydelig; nå drar vi hjem, mamma!

Lukas vil hjem snarest!

God helg

Barndomsminne

Det ble en tur i Pirbadet i helga. Ettersom doktoren anbefalte svømming som trening for rygg og hale, så ble terskelen litt lavere. Selvsagt var gutta med, søster og nevø slo også følge. Det var utrolig godt å sveve omkring litt vektløst i vannet en stund, om det kanskje ikke ble så mye trening akkurat.

Søster og jeg frekventerte svømmehallen fra vi var ganske små – vi tok gjerne bussen til byen grytidlig lørdag morgen for å komme inn før de startet med halvtimespuljer senere på dagen. Svømmehallen – Sentralbadet – forsvant fra byen, og Pirbadet dukket opp. Første gang jeg besøkte Pirbadet ble jeg gledelig overrasket over at de hadde tatt med sjøløvene. De er virkelig et barndomsminne. Som liten måtte jeg alltid klatre opp på dem. Og nå kunne jeg ikke dy meg – voksen eller ei; det måtte bare gjøres.

Kalde, glatte steinsjøløver. Akkurat som de var for 40 år siden.

Mjau, mjau, halen min…!

I hele dag har jeg gått rundt med denne lille barnesangen i hodet:

Lille kattepus

Lille kattepus, hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamman min.
Lille kattepus, hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamman min.
Lille kattepus, hva fikk du da?
Jeg fikk ris på halen min.
Lille kattepus, hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min…!


Grunnen til at jeg har denne på hjernen er at jeg har bristet halebeinet mitt. Au, au, halen min….! Og på samme måte som med bristede ribbein er det ingenting å gjøre med halebeinet – det må bare få tid til å bli bra av seg selv. Som doktoren sa; det kan nok ta noen måneder. I tillegg har jeg en avriving i en muskel i ryggen, med tilhørende volleyballforbud en stund. Det er kjipt! Jeg kan trene med beina, men ikke med overkroppen. Så da kan jeg bruke tiden til å gå turer med Lukas, synes synd på meg selv og nynne Lille kattepus og la være å sitte noe særlig en stund fremover.

Godt med alt som er gjort

Operasjonen var vellykket! Det er stor sjanse for at jeg blir helt bra, selv om det var noe småtteri som jeg må passe på. Doktoren kunne fortelle at det var store skader inni albuen, blant annet var leddkapselen helt ødelagt og det var store avrivinger. En uttalt grad 3, som han sa. En grundig omgang smertestillende, hvile og opptrening er planene de nærmeste dagene. Så er jeg fit for fight igjen!

Sommerens første

Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.

Sondre startet badesesongen, jeg og Lukas nøyde oss med å se på. Tobias badet også!
Myggstikk – ett på hver albue! Og lyn midt i fleisen... (ikke mitt bilde da)

Beinknuser

Jeg har nå min egen kiropraktor. Han er siste tilskudd på listen som består av en doktor, en tannlege, en snekker og en elektriker. De siste to er Olav, da.

Kiropraktoren sier han kan fikse armen min, og så lenge ingenting annet ser ut til å virke lar jeg ham prøve. Jeg er ekstremt skeptisk til denne behandlingen må jeg innrømme. Det er vel derfor jeg aldri har vært hos en kiropraktor tidligere. Men alle rykter om knasende lyder og manipulasjon av ledd er helt sanne. Til tross for det faktum at armen og albuen verker, insisterte han på å trekke  og trykke alt fra fingrene, oppover armen, via nakken og et stykke nedover ryggen. Lyden og følelsen er skremmende!

Jeg kan jo ikke gi opp etter bare én time. Jeg skal tilbake om ti dager, etter ferien. Og jeg må vel stålsette meg for enda en “slapp av, jeg skal bare løse opp dette leddet litt” og den ugne følelsen…

For å ha sagt det; armen er kanskje bittelitt bedre nå i kveld. Jeg kan forvente økte smerter i morgen, men forhåpentligvis ikke verre enn før.

Klager

En uke uten jobb så langt, to til på trappene. Å skrive med bare én hånd er faktisk ganske utfordrende. Men legen var veldig bestemt; ikke noen jobb. Ingen matlaging eller servering. Ingen håndvask. Jeg kan trene, selvsagt. Beina virker fint. Bortsett fra at jeg også har fått Bakers cyste. Ikke noen showstopper, men ganske plagsom. Jeg får spille volleyball om jeg vil – det gjør trolig ikke noen forskjell for den venstre armen (selv om jeg tror det generelt er utelukket for en stund).

Jeg fikk ny sprøyte på fredag, den siste jeg får i denne behandlingen. Medisinen i denne heter Lederspan og doktoren sier den er noe mer potent en den typen jeg har fått tidligere. Ganske optimistisk dro jeg fra kontoret hans med forventninger om et par uker uten smerter, masse hvile og virkelig rehabilitering. Men etter noen timer kom smertene snikende, og denne gangen gikk det ikke over. Jeg må tilstå at mesteparten av helgen inneholdt mye tårer. for så vondt har jeg aldri hatt i armen. En solig dose smertestillende gjorde det mulig å bevege resten av kroppen normalt. Så nå sitter jeg her og venter på at legekontoret skal åpne sånn at jeg kan ringe og spørre om råd.

Beklager klagingen. Jeg måtte bare få det ut.