… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi går kveldstur hver eneste dag. I år skal det være lange turer også, ref. Nyttårsforsett 2013! Det er veldig kjekt å gå i lysløypa, selv om Lukas noen ganger hører eller lukter noe(n) jeg ikke kan se. Da er det godt at vi kan trøste hverandre – og praktisere våre ferdigheter innen selvportrettkunsten!
Tv-serien Nip/Tuck var en av mine favoritter en stund, ganske så underholdende. Og alt som foregikk der var så fjernt fra min virkelighet som det var mulig å komme. Men nå har jeg jammen fått utført et stykke plastisk kirurgi selv; jeg har operert øyelokkene mine. Det er klart jeg setter pris på forbedringen, men jeg må ile til og si at dette faktisk er et inngrep man får utført av helt andre årsaker enn utseende (f.eks. synsforstyrrelse, hodepine m.m.). Mine øyelokk var på vei over kanten, så å si. Og det er en familie-greie – flere familiemedlemmer har gjort det samme, med gode resultater. Her er bilde før og etter:
Selv om jeg kanskje blir beskyldt for å være jålat, så synes jeg dette var verdt innsatsen!
Godt nyttår! Antagelig ikke så lurt å annonsere løfter, men samtidig er det et ekstra dytt for å jobbe med gjennomføringen. Jejeh, here comes:
I dag passerte jeg et av de største merkepunktene på langtidsprosjektet mitt. Etter 130 dager har jeg gått ned 77,7 gram daglig i gjenomsnitt – regn ut sjæl hvis du lurer på totalen 🙂 Jeg har funnet min måte å gjøre det på og er helt trygg på at jeg skal kunne storkose meg med alt det gode jula byr på uten at det skal ødelegge noe. Jeg har vært mett hver eneste dag, så det er ikke det minste synd på meg – tvert i mot! Det skorter nok fortsatt en del på trening, jeg innehar ikke akkurat en massiv muskelmengde. Det er kanskje ikke annet å vente etter to år uten aktiv trening. Jeg prøver igjen å øke lengde og intensitet på turene med Lukas, tenker jeg.
Enda en ting på plass er julens blomster – jeg bare må ha asalea og svibler, den ene vakker og den andre velduftende. Siden jeg har ferie denne uka har jeg tid til å sakte men sikkert plukke på plass litt stemning i heimen.
Adventstiden starter ikke før til helgen, og jeg har allerede pakket inn TO julegaver! Så tidlig tror jeg ikke jeg har startet noen gang før. Eller så er hukommelsen min gått ut på dato, det kan jo hende.
Det jeg allikevel husker best med dagen i dag er at jeg for akkurat ett år siden kom hjem fra sykehuset med fikset rygg. Det var greier det. Sånn sett er årets juleinnspurt en tanke annerledes. Og godt er det 🙂
Er det ikke typisk at man stadig ønsker seg noe man ikke bør eller kan få? Sett bort fra mange millioner på konto eller hotte gadgets, så er verden stappfull av fristelser. Jeg har vært en jävel på bamsemums i årevis (egentlig sjokolade generelt, da…) og synes jeg har vært ganske dyktig til å holde meg unna sånt de siste 13 ukene. Men noe smågodt må man ha lov å unne seg noen ganger, og jeg noterte meg selvfølgelig villig vekk alle forsikringer om at mørk sjokolade er litt lov, ja nærmest sunt! Det skal visstnok være minst 70% kakao i sånt for at det skal være lov, men litt slækk har det bitt her også. For jeg har funnet en ny favoritt – en kjempeKJEMPEgod (litt) mørk sjokolade med appelsin(smak) i. Nam-nam! Jeg klarer utmerket godt å fordele en slik plate utover mange dager altså. Syndig? Sikkert. Godt? JA!
Det er så langt jeg har kommet i måloppnåelse på langtidsprosjektet mitt. Jeg er veldig fornøyd med det, spesielt ettersom jeg i tid bare er 66% avgårde. Fortsetter det i samme tempo, så kan jeg faktisk være over i driftsfasen en god stund tidligere enn beregnet. Og det er jo ikke så dumt med tanke på jul, vinter, inneliv og kosebehov! Det er nok ikke noe mindre jobb å komme til vedlikeholdsperioden, men jeg håper og tror det skal gå bra det også.
Det gir seg en del snedige utslag å endre fasong, gitt. En morsom bieffekt er selvsagt at klær begynner å passe igjen. Alle bh-er er blitt for store, det er ikke veldig praktisk men litt morsomt likevel. Lenken på klokka måtte justeres – alle ekstra ledd er tatt vare på for alle tilfellers skyld… I stedet for å vise frem den krokete kurven, så kan klokka på håndleddet være dagens illustrasjon.
.. går sin skjeve gang. Jeg er ganske fornøyd så langt, 45 dager etter oppstart. Det er vel sånn at det skal gå litt sakte for at det skal vare?
Jeg spiser fortsatt mat, altså. Det eneste jeg forsøker å unngå er sukker, gjærbakst, poteter, pasta og ris. Så glad som jeg er i grønnsaker, så går det rimelig greit. Jeg savner sjokoladen, men unner meg et glass vin i ny og ne. Ellers drikker jeg mest vann, og det tror jeg ikke er så dumt. På treningssiden er det ikke mye å skryte av. Jeg går et par turer med Lukas hver dag, i tillegg tar jeg buss til og fra jobb – det gir et par kilometer ekstra gåtur i alle fall.
Det er omtrent frekvensen på tinnitus-lyden jeg har i øret mitt. Denne testen var ganske nyttig for å kunne vise til andre hvordan det høres ut inni øret og hodet mitt. Tinnitusen har blitt forsterket det siste året, og det skyldes i alle fall ikke at jeg har rent rundt på konserter. Kanskje jeg har vært for mye hjemme i stillheten? Det er uansett på tide med en sjekk av både hørsel og øre-fysikk, så da blir det doktoren neste.
Jeg har fått dato for operasjon av halebeinet. En såkalt coccygectomy, altså fjerning av de løse halebeinsvirvlene. Jeg må fortsatt vente en måneds tid, men Doktor Halebein var snar med tilbudet og ganske klar i sin tale – dette er nok min beste sjanse. Tenk om han har rett og tenk om jeg blir bra! Jeg skal spare publiken for foto denne gangen, men omtrent sånn ser vi ut inni:
