Tag: olav

Mike Stern in concert

Vi troppa opp hele family four, til konsert på Dokkhuset med Mike Stern. For meg var dette et ganske ubeskrevet blad, bortsett fra at jeg visste han hadde spilt gitar i Blood, Sweat & Tears og i bandet til Miles Davis. Han har også spilt med Chick Corea. Med andre ord; jeg antok at han var ganska jazza.

Og det hadde jeg forsåvidt rett i. Mye relativt blå musikk, lange formasjoner, men også mye melodisk og masse funky. Dyktige medmusikere både på trommer, bass og sax og et lydnivå som var levelig, gjorde konserten til en flott opplevelse.


Jeg ble ikke mindre imponert etter å ha lest om Mr. Mike som klarte å brekke begge armene i 2016 og deretter jobbet seg tilbake som gitarist. Han trakterer gitaren på mesterlig vis, dog med noen spesielle håndgrep.

Forsmak på vinteren

Langtur i høstfarger

Sist helg var det skikkelig vinterfølelse her hjemme. Frosten kom, men vi fikk strålende sol og da var det bare å komme seg ut!

Stakkars blåklokke – det er vel ikke akkurat blåklokkevikua siste helg i oktober…?
Hekker og trær har fått vinterpynten på …
Lukas er alltid fornøyd med å få folkene ut på tur!
Endelig okei å gå langs jordet, gjørma er frosset!

Gratulerer Maribel og Kolla 💕

I dag har vi vært i bryllup, Maribel og Kolla har giftet seg. Vi gratulerer så hjertelig!

Ringene settes på
Lykkelig (og spent) par
Solskinn og glede og Kissing the bride!

Vielsen foregikk i Rådhuset, og det var en fin seremoni. Olav tok masse bilder og jeg fikk være vitne.

Leve kjærleiken! 💞

Skikkelig skogsarbeid

Solfang med de digre grantrærne i skråninga

I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.

Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran

Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.

Ryddingen gikk unna med mange i sving

Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.

Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau

Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.

Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene

De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.

Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen

Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.

Solfang skal få kveldssol neste år!

Kjapp høsttur

Behovet for en tur på hytta ble til en (alt for) kort helg for Olav, Lukas og meg. Men vi har da sannelig fylt tiden godt, med både besøk, vafler, sopptur og veldig mye vær.

Ida og Fredrik kom en snartur på lørdag. Vi klarte å finne en ørliten luke i regnværet med besøk på kaia der pappa gjorde vinterklart for båter og flytebrygge.

Ida fant en kikkert, spennende å utforske omgivelsene:

Og litt nær-sightseeing på berget er alltid stas både for hund og barn:


Været var ellers stort sett temmelig ufyselig, ikke mange minuttene oppholds!


Mens det øste ned, så tok vi en vaffelpause på Solfang.Greit å tørke seg litt og få noe søtt i kroppen.

Vi måtte likevel ta en kjapp tur i skogen for å se om det har kommet mer sopp etter sommeren, og gjett om det var!

Vi fant masse kantareller, en del aldeles nydelige piggsopper og et par små steinsopper.

Olav er en kløpper til å rense sopp og fikk oppdraget denne gangen også.

Symfonifest på en torsdag

Foto fra tso.no

I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.

Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶

En sommer er over …

Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂

Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.

Aller siste feriedag, tur på Malvikstien

I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!

Løpetur på gamle tomter

Vi tok en tur på stranda i Hommelvika i overskyet og vindfullt vær – da fikk vi være der alene. Olav hadde igjen med kamera og fikk knipsa noen fine bilder. Litt spennende å slippe Lukas så han fikk løpe fritt, han er ikke spesielt pålitelig på innkalling, dessverre. Men området er relativt oversiktlig og trygt. Dessuten har Lukas blitt mer og mer opptatt av å holde seg nært oss begge, så det gikk fint både med leik, pinnekasting og foto. Veldig fin avveksling fra de daglige turene i skogen, vi må gjøre mer av dette!

Mye sjø og mye vind
Lykkelig liten tass med nyfanget pinne

Nise på blikkstilla

Det er niser på besøk omtrent daglig her inne i vågen, de puffer og blåser og viser oss ryggfinnen i korte glimt. Det er aldri helt enkelt å vite hvor de dukker opp for neste pust, og jammen ikke så lett å få bilde av. Men Olav klarte å fange to stykker på bilde før de rullet ned i sjøen igjen. Artig å se litt mer av dem enn de kort-korte glimtene vi får nedenfor hytta.