I kveld var det ganske førjulsstemningsfullt på haugen, med hvitkledde trær og snødempet stillhet. Tiden løper så alt for fort i år …
Tag: stokkhaugen
Roadtrip
I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og gå hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?
Helgas vær
… var som en kavalkade over hva man kan forvente av høsten. Utrolig nok var det oppholdsvær utover søndagen, men ellers har det regnet og regnet og regnet. Ikke så alt for lett å få med hunden på tur, men det ble da noen utflukter likevel.
Lukas var selvsagt mest fornøyd i tørt vær. Han smiler forventningsfullt pent ved drikkekilden.
I plaskregnet var han litt mer dempet i sin begeistring, delte liksom ikke min entusiasme over det friske regnet.
Stadig på tur
Lukas er verdens kjappeste til å sprette opp fra selv den dypeste søvn hvis det er snakk om å gå tur – hvis det bare ikke regner da.
Det er så koselig å gå tur, spesielt når man er flere sammen. De siste ukene har Olav og jeg gått sammen på turer med Lukas nesten hver dag.
Hunden er blid og fornøyd (to lommer fulle av godbiter er bedre enn én) og vi får sårt tiltrengt ekstratrim 🙂
Og fine hunder får fin servering på Estenstadhytta, såklart …
Her feiret vi bryllupsdag i Estenstadmarka i nydelig tidlighøstvær.
Lukas sitter pent og håper på enda mer godteri; det får han selvfølgelig.
Satser på nye utflukter de nærmeste dagene, vi rekker sikkert mange ennå før høsten er over!
Høst på trappen(e)
Det nærmer seg ubønnhørlig mørkere og kaldere tider. August har bare sneket seg avgårde, nesten uten å minne om sommer. Og like sakte og ubemerkelig har sommerblomstene visnet.
Lyng på tilbud passet godt, nå ser det litt triveligere ut på trappa igjen. Velkommen til oss!
Rødgul piggsopp
Noen ganger lønner det seg å ta turen ut i skogen om kvelden selv om det regner og hunden egentlig ikke vil på tur. Jeg snublet (bokstavelig talt) over en herlig klynge med rødgul piggsopp – som jeg faktisk aldri har funnet før. Av med regnjakka og opp i hetta med soppen!
Ja; det svarte på bildet er faktisk jakka mi. Jeg ble våt til skinnet, men det var vel verdt det.
Selv om jeg aldri før har plukket denne rødgule (bare blek piggsopp) så var jeg ikke i tvil om at dette var snadder. Ingen annen sopp har disse piggene. Opplysninger om piggsopp sier:
Det er mange piggsopper, og alle egner seg ikke like godt i matfatet. De gode matsoppene er veldig lette å kjenne igjen. De gode vokser på bakken. En enkel regel er at om du finner en lys, kjøttfull sopp med pigger under hatten på bakken (ikke på stubber eller trær), har du enten funnet blek piggsopp eller rødgul piggsopp. Begge er utmerkede matsopper.
Potetgullbonanza
Restlageret av poteter fra egen åker forsvant effektivt da ungdommene fant ut at de skulle lage potetgull. Jeg tror sannelig vi må dyrke mer neste år ja!
Iver og effektivt samarbeid om å skive potetene i tynne, fine flak
Oljegryta ble passet på vitenskapelig vis, med både temperaturmåling og brannteppe i beredskap
Og det ferdige produktet ble aldeles supert. Jeg er ikke så glad i potetgull vanligvis, men dette smakte jammen fortreffelig.
Et lite nøste
… ikke garn denne gangen, men en bitteliten hund. Hils på Mie:
Hun hospiterer hjemme hos Mari og er en aldeles bedårende liten frøken, veier omtrent en melkekartong og sjarmerte til og med Lukas på sin lynvisitt hos oss.
Sylysten er tilbake
Til bursdagen min fikk jeg en overlockmaskin. Snille Olav har forstått at dette var noe jeg bare måtte ha, og nå er det bare å sy ivei! Vel – nesten, hvertfall. Jeg innser at jeg har masse å lære og kastet meg derfor ut i en ny anorakk som første prosjekt. Liksom litt kjent, tenkte jeg.
Dongeristoffet hadde jeg liggende med en slags plan, og denne gangen laget jeg fôr i hetta av et festlig jerseystoff som også var tiltenkt noe helt annet.
Jeg klarte selvsagt å gå i noen opplagte feller, men jeg er alt i alt ganske fornøyd. Størrelsen er en anelse mindre enn forrige, og jeg har fått mansjetter på ermene. Det gjenstår å se om det blir lommer på denne også. Den er prøvegått på tur nå i ettermiddag – anorakken besto, men modellen inni kunne skjerpa seg litt ser jeg ?
Men det var en fin tur, koselig med både kjærest & hund på tur en kveld når solen til og med titter frem!
Poteter!
I dag henta vi potetene i pallekarmen – jeg aner virkelig ikke noe som helst om dyrking av slikt, og hadde ingen anelse om når de burde komme opp av jorda. Men jeg ble i alle fall gledelig overrasket og aldri så lite imponert, her er avlingen:
I mitt neste liv skal jeg bli potetbonde; ganske brukbar avkastning på fire poteter dette!