Jeg måtte jo bare kjøpe denne … (handlet her)
Når jeg er ferdig med oppussingen i Hjerterommet – annekset, systua, vevstua – så skal denne opp på veggen 🙂 Å, som jeg gleder meg til å ta det vesle huset i bruk!
Tag: stokkhaugen
Lille hjelper
Lukas hjelper til med det meste når anledningen byr seg. Sant å si er han kanskje helst litt i veien, for eksempel når man skal skifte på senga. Men så er han liksom uimotståelig søt da!
Så får bare husmor utsette planlagt arbeid til hunden har funnet andre gjøremål … 
Pigeage
Det er smått med skrytebilder fra drivhuset så langt denne sesongen. Det har vært så kaldt, og ennå har jeg ikke fått ut de stakkars spirene som fortsatt bor på spisebordet. Men en svært gledelig overraskelse var vindrueranken som så langt stiller med omtrent 30 flotte miniklaser med druer! 
Om det blir noen avling til slutt gjenstår å se … Kanskje jeg må invitere venner og kjente til tråkkeparty utpå høsten? Jeg skal rapportere når tiden nærmer seg, men jeg tviler vel innerst inne på det helt store grunnlaget for vinmakeri. Har du andre tips til hva druene kan brukes til, så rop ut!
Pigeage is a French winemaking term for the traditional stomping of grapes in open fermentation tanks. To make certain types of wine, grapes are put through a crusher and then poured into open fermentation tanks. Once fermentation begins, the grape skins are pushed to the surface by carbon dioxide gases released in the fermentation process. This layer of skins and other solids is known as the cap. As the skins are the source of the tannins, the cap needs to be mixed through the liquid each day, or “punched,” which traditionally is done by stomping through the vat.
Hurra i hus og hytter!
Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. 
Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall:
Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.
Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der.
Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!
Og sånn har det sett ut i dag på mine tre steder:
Våren – April edition
Jeg liker april godt jeg. Tross alt er det den måneden med mest løfter om vår og den sommeren vi forhåpentligvis skal få. Og at april er lunefull sånn værmessig bør ikke overraske noen, i alle fall ikke her i trønderske Norge.
En stakkars liten bokfink forsøkte å fly rett gjennom glasset i drivhuset og endte sine dager der. Kanskje det var den nærsynte bokfinken Knut? Lukas voktet over ham en stund, men vi måtte nok innse begge to at han ikke kom til å våkne igjen. En utrolig vakker liten skapning …
Spirene og plantene vokser jevnt og trutt, om ikke akkurat i ræserfart. Inne, altså. Nå har jeg plantet om tomatene i større krukker – de skal få stå inne enda en stund og vokse seg store og sterke før de flytter ut.
I drivhuset er gressløk og pipeløk kommet godt i været, nok til forbruk til både eggerøre og sushi! Og druekvistene spretter såvidt. Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg evig optimist, så kanskje det blir noe på rankene i år?
Kveldsturen med Lukas for et par dager siden ble kanskje vårens siste i snøvær? Jeg vil aldeles ikke vedde altså, jeg husker veldig godt fjorårets konfirmasjonshelg …
Om vår og allergi
Ikke for å bagatellisere folks plager med allergier og sånt, spesielt på denne årstiden med ivrig pollenspredning til besvær for mange. Men jeg sliter litt med den guttegjengen jeg deler hus & heim med. Og det er ikke bare på våren … det foregår stort sett hele året. Mine kjære lider nemlig av skohylleallergi. Det går faktisk mest utover meg, plagene ser ikke ut til å påvirke allergikerne i nevneverdig grad …
Siste reis for selja
I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!
Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.
Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.
Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.
Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.
Humlebol – første forsøk
Jeg har en stund tenkt litt på å lage humlekasse. Humler er noe av det triveligste jeg vet om når det er sommer. Jeg har funnet oppskrifter flere steder på nettet – for eksempel på La Humla Suse – og pappa har snekret kasser. Jeg har tørket gress og funnet litt ull. Første kasse er nå plassert på hytta og den neste skal ut i hagen hjemme. 
Hvis man ikke akkurat har et musebol liggende – hvordan skaffer man muselukt? Jeg krysser fingre for at det kommer beboere i kassene mine. Det er allerede masse blomster i emning i så-kassene mine, så mat skal humlene få.
Seks av humleartene i Norge er rødlistet, det betyr at de er i fare for å bli utryddet. 84 % av våre plantearter er avhengig av insektbestøvning, dør humlene ut så er det mange mange planter som også kommer til å dø ut.
Mange humlearter har gått tilbake de siste årene, både i USA, Europa og her i landet. Omfattende omlegginger i landbruket er en viktig grunn for det.
I Norge er det 34 humlearter. Av disse er 27 arter sosiale humler, det vil si at de lever i samfunn, mens sju arter er gjøkhumler som overtar bolet til sosiale humler. Seks av Norges 34 arter er nå sjeldne.
Humlene er avhengig av å finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Om våren er seljeblomstringen særlig viktig, da det ikke er så mange andre blomster der humledronninga kan finne mat nok til å bli i stand til å bygge bol. Mange viktige planter for humlene vokser på det en kan kalle ”roteområder” og restarealer som bekkekanter, bakker og vegkanter. Det er derfor viktig å ta vare på slike områder og ikke bekjempe uønsket ugress med insektdrepende plantevernmidler.
Spirene
Det er kanskje litt rart å bli så opprømt og glad for noen små grønne prikker, men jeg blir faktisk det – like vilter hver vår når jeg endelig kan begynne å så, plante og dyrke selv.
Jeg er imponert over hvor raskt det spirer i år, nå blir kunsten å holde igjen plantene innendørs lenge nok så de ikke fryser ute i drivhuset. Øverste bilde viser basilikum etter bare noen få dager. Neste spennende urteprosjekt er timian:
Og så er tomatene også på vei, alltid spennende å se om jeg får avling på sommerstid eller om det drøyer til langt på høsten …
Nordlys
I går kveld var det heftig nordlys. Jeg raste rundt som en liten tornado for å finne kamerastativet som selvfølgelig ikke var der. Deretter en øvelse i å prøve å huske hvordan jeg skulle stille inn kameraet på lang nok lukkertid til å slippe inn lyset. Med litt hoppende stjerner i bakgunnen fikk jeg i alle fall fanget noe av det spektakulære synet …
