Lukas er som vanlig førster opp de siste bakkene. Nuskat silhuett, sant?
N 63° 24′ 26.62″ E 10° 29′ 27.34″ er posisjonen på Hele toppen utav alt. Og hvorfor det navnet? Uttrykket henger liksom bare med etter en god forsnakkelse av noen som sikkert skulle si “på toppen av alt” eller “ikke nok med det” og tok i skikkelig 🙂 Og jeg synes navnet passer godt på den vesle toppturen som Lukas og jeg liker så godt. Ikke er det langt å gå, en passe (og overkommelig) dose trim og stigning, som regel ikkeno folk oppi der og masse fine fotomotiver. Så det så.
No tar æ lua di! Den sedvanlige kampen om strikkeplaggene slapp vi ikke unna i dag heller 🙂 
Tag: tur
Glad i snø, ikke vann!
Selv om det er bare noen millimeter snø som har kommet nå, så er Lukas igjen lykkelig på tur. Han kan gjerne stå over alt som ligner på regn og smeltevann. Ikke så uventet at han hoppet spenstig over bekken på skogsturen 🙂
Én dag fikk vi snø
… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
Selfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til
Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. 
Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. 
Som vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja!
Skikkelig snøvinter
Alle som liker snø kan juble høyt så langt denne vinteren, vi har sannelig fått mer nå de siste tre ukene enn vi hadde hele fjorvinteren. Lukas er en av dem som jubler, han vil helst være ute hele tiden han.
Med gode klær så er det vel egentlig ikke så verst heller da …
Oppsop i garnlageret
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
Førjulsstemning
Det er bittelitt stemningsfullt når det har kommet snø og huset er fullt av stjerner og lys i vinduene. Da sjø.
Og så er Lukas så lykkelig når han får gå tur i snøen. Må huske kamera i dagslys en dag …
Innspurt og oppløp
Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014.
Ida og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!
Endelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)
Vi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida?
Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂
Lukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. 
Og etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik….
Lørdag fikk Lukas og jeg låne bil og tøffet inn til Namsos by, der en herlig tur med Trine og Skygge ventet. Jeg har vel nevnt det før – selv november har sin sjarm når man bare ser etter… 
Det var en fin liten fire-femkilometers tur i det fine været. Og sørgelig at verdens beste sjelefrende skal bo så langt unna og at disse lysglimtene skal være så sjeldne …! 
Mens vi fulgte sjakk-VM på tv var Ida selvsagt ekstraunderholdning. Pippi-fletter var et av temaene 🙂
Mamma har stilt med fantastiske måltider, dag etter dag. Pappa har fiklet og mekket med knapper til meg. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet (og nok fridager i året) til å bli ferdig med alt man har lyst til å gjøre på hytta.
Nå venter pakking, vasking og hjemreise i morgen tidlig. Vemodig, men det er jo greit å komme hjem med nyladde batterier også! Jeg er uendelig takknemlig for denne ferien, nå kan det nesten bare bli vinter …
Klissblaut
Én av oss er litt mer glad i regn enn den andre … gjett hvem som er hvem! Det har ikke akkurat manglet på våt nedbør de siste dagene, og turene våre har stort sett vært en miks av har ikke lyst eller la oss få det raskt unnagjort. Den ene av oss som liker regn kunne gjerne gått ut alene, men det er liksom litt teit det óg …
Men så er vi ganske enige om hvilken plass i sofaen som er den beste. Her har den andre okkupert en haug med puter og tilstanden av lykke er gjenopprettet!
Hund & høst & helg
Jeg holder fortsatt en knapp på at høsten er fin altså. Jovisst elsker jeg sommer, sol og varme. Men jeg er også glad i farger, klar luft og innekos i mørke kvelder. Å drasse rundt på verdens beste lille kompis i skogen er både trim og kos, og denne helgen har det blitt mye av det! Kanskje jeg har en relativt kjedelig tilværelse … men jeg finner stor glede i små ting!
Høstløvet befinner seg mer og mer på bakken og trærne blir nakne. Det er litt barnslig morsomt å sparke i løvet!
Oppå hele toppen utav alt klatret sola såvidt over kanten, artig skyggebildet på grana; ser du meg – og Lukas?
Vi lekte litt på berget der oppe. Lukas prøver kanskje å ta skjerfet mitt, eller kanskje jeg får en velfortjent nuss … han er spandabel sånn!
Is på sølepytter minner meg alltid om barndommen; det var merkelig stor stas å krønsje isen på slike høstmorgener 🙂
Teppet av inntørkede strå med duggdråper er også ganske fint i morgensola.
Lukas er omsider nappet igjen, nå ser vi øynene hans! Men han er fortsatt ikke særlig glad i å posere. 
Og fortsatt finnes det grønt. Jeg synes det er greit å finne litt lykke på min vei.
Oktoberfest
Vi har hatt vår helt egen oktoberfest denne helgen, med huset fullt og programmet likeså. En slags tjuvstart på Fredrik sin bursdag kan vi kanskje kalle det 🙂
Fredag kom Ida på bestemorbesøk på jobben, det var stor stas! Når det både finnes ei tavle å tegne på og varm sjokolade så må det jo være en bra plass å jobbe.
Lørdagens shoppingtur var også et høydepunkt, i alle fall for dem som fikk alt de pekte på … Ida fikk sjefe i eget kjøretøy og knallrøde støvler ble det fargerike punktum for handleturen. De var jo riktig knæsje også da!
For min del var det supert med en tur i fjæra. Der fikk hundene løpe rundt litt friere enn vanlig.
Småjentene fikk leke i slengtauene, tydeligvis like morsomt uansett alder 😉
Gutta kastet pinner, steiner og ball – og spiste kjeks på rastebenken. Selv om tåka lå tjukk over byen så var det ganske fint i sjøkanten i skumringen.
Lukas i fullt trav mot bølgene, han er nesten like tussete etter sjøen som jeg er.
Vesle Bjørn fikk sitte litt på fanget også, verden er fryktelig stor for en som er så liten …
