Utrolig lett og god jakke

Jeg må si at jeg er ekstremt fornøyd med siste jakkeprosjekt, min rød/grå sinnasaujakke. Så tynn-tynt ullgarn er jo både utrolig lett og varmer samtidig akkurat passe. Dermed har jeg en jakke for de litt lysere årstider som ikke alltid er så varme som vi tror.

rod-sinnasau-ferdigJeg var ikke kjempehappy med de røde hjerteknappene, men jeg måtte bare kjøpe dem av noen vektige grunner; 1) jeg elsker hjerter, 2) butikkene jeg var innom hadde ikke noe bedre og 3) jeg klarte ikke å vente lenger med å få tatt jakka i bruk.

liten-hjerteknappNå har jeg byttet til metall-hjerteknapper i stedet, de ble kjempesøte på jakka – som fikk omtrent dobbel vekt etterpå, haha!

sinnasau-nye-knapperJeg har ikke strikket det større området med ensfarget  nederst på jakka og ermene, det ble jevne striper hele veien. For meg funker det utmerket. Mulig jeg fortsatt angrer på at jeg ikke lot sauene få rød bakgrunn… men det kan jo alltids bli en jakke til!

Jeg ser at bildene mine spriker i alle retninger fargemessig, jeg må nok skjerpe meg litt og ta flere bilder i dagslys og gjerne utendørs, i alle fall når målet er å vise frem friske farger. Nå blir det innspurt til konfirmasjonen til tvillingene på lørdag, så veldig mange flere strikkeprosjekter blir neppe ferdig før den tid 🙂

ha-en-fin-dag

Bæ-bæ lille lam

Jeg har vel nevnt tidligere at jeg har nådd en slags metning når det gjelder Marius-strikk, ikke minst fordi det brukes så alt for mye på alt mulig (mobildeksler, kopper, potteskjulere og til og med rundt trestammer og sykler) som ikke har noe med strikking av nyttige plagg å gjøre (etter min mening, da). Strikk til dyr har jeg også vært litt tilbakeholden med å bejuble, mest fordi det som oftest er unødvendig. Hederlige unntak er selvsagt dekken til hunder som ikke har pels for forholdene her i nord, eller til pingvinene som utsettes for våre forferdelige oljesøl og forurensing. Men så er det altså noen som strikker aldeles bedårende små gensere og setter på de mest nusselige av vårens skapninger – lammene. Jeg ble litt sjarmert, må jeg tilstå. Selv om lam strengt tatt kanskje ikke trenger ullgenser. Halloo? Lam? Ull?

marius-lam
Sjarmører i ull

hilsen-grete

Den våte påska

Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!

lukas-ser-pa-regnet
Lukas ser bare vått – regn og sjø …
ida-og-hestehoven
Ida i fullt regnhyre har plukket blomst til bestemor
fredrik-ny-genser
En tur på stranda – Fredrik med den nye genseren sin

Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner 🙂

paskesol-og-paskestrikk
Te i koppen, strikketøy, hagemøbler og sol!

Og så blir det ferie

Jippi, påskeferien starter straks! Bilen er stappet til bristepunktet og vi setter nesen mot hytta – endelig! Med så sen påske er det merkbart lenge siden vinterferien. Og ekstra deilig å få mange dager til å kjenne på vårfølelsen. Nå gjenstår bare ordrebekreftelsen på godværet jeg bestilte, så blir dette aldeles glimrende.

paskehone
Ekstrapassasjer som skal være med til sjøkanten

Vinhøna får selskap i år, denne supertøffe godterihøna fikk jeg i påskegave av en søt og snill kollega! Nå kan lavkarbo, kaloritelling, trimplaner og vektstress bare ta seg en bolle – her skal det koses!

Stakkars forsømte hund

Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!

dagens-selfie
Dagens selvportrett, Lukas vil som vanlig ikke se i kameraet

Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.

Våren som snødde bort

Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.

ny-vinter-lukas
Klassisk Lukas-vinterportrett

Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.

nedsnodd-drivhus
… og jeg som har klargjort drivhuset! Legg merke til snødybden på brøytet sti på plena

Tid for oppussing

hiatusVåren er tid for fornyelse av så mangt, og ettersom vi har strevd med vårfornemmelser nesten hele denne vinteren tar jeg sjansen på å pusse opp nettsidene mine allerede mens det er februar. Det er jo mulig jeg kommer tilbake og bruker samme theme som tidligere, men jeg hopper i alle fall nå ut i en ny look. Jeg håper jo at jeg har noen der ute som oppdager det … Skulle noe ha forsvunnet i ommøbleringen, så vil jeg gjerne høre om det. Og så ønsker jeg alle en riktig fin dag!

Enorme mengder hvitveis dekker skogbunnen
Snart kommer vårblomstene!

Uvær og katastrofer

I Oklahoma har det vært tornadoherjing igjen. Ingen andre byer i USA har hatt flere tornadoer på visitt enn Oklahoma City. Denne gangen ble småbyen Moore, en av Oklahomas forsteder,  lagt i ruiner i løpet av bare 40 minutter av en dødelig tornado med nest høyeste styrkekategori. Store ødeleggelser, erklærte katastrofeområder og mange menneskeliv tapt. Det er ganske nifst å se hvordan vinden herjer så nådeløst. Vi kan vel saktens ha vind her hjemme også, men slike skypumper har vi dog ikke. Disse to hundene har tydeligvis klart seg. Vi får håpe eierne finner dem igjen raskt.

Hvor er eierne våre ...?
Hvor er eierne våre …?

Her hjemme kom vårflommen for fullt etter pinse, med kraftig nedbør over store deler av sørnorge. Landet er praktisk talt delt i to, med både stengte veier og jernbane.

Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar
Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar

Kvam i Gudbrandsdalen (800 innbyggere) har blitt ekstremt hardt rammet, som de også var for to år siden. Man skulle tro det gikk an å forberede seg bedre på flom og store vannmengder enn vind. Men det viser seg vel at naturens krefter overgår vår evne og fantasi for å hanskes med sånt.

En fattig trøst må være at det ikke har gått liv i årets flom, men skader og ødeleggelser på eiendommer, veier, hus og gods antas å komme opp i flere hundre millioner. Sånt tar det tid å rydde opp i.

Fra vårblomstring til sommerfølelse

Nå har det gått rasende fort noen dager, fra de første spede blomstene viste seg i veikantene og til vi spaserer rundt i singlet & shorts! Det er så utrolig deilig med varmt vær og lite klær. Det er bare seks uker til første sommerferieuke, og jeg tipper de ukene bare flyr avgårde også. Pinseværet skal etter sigende bli aldeles strålende, vi tror på det og storgleder oss! Lukas og jeg har gjenoppdaget de flotte turstiene som går utenfor lysløypa. Det er så nydelig i skogen nå, med både hvitveis, blåveis og bjørkesprett. Underlig nok fant vi også noen snøflekker. Men de er nok borte til neste gang vi går tur.

Den flotte drikkekulpen er alltid god å finne
Den flotte drikkekulpen er alltid god å finne på tur
Enorme mengder hvitveis dekker skogbunnen
Enorme mengder hvitveis dekker skogbunnen
Litt spennende å finne snø ...
Litt spennende å finne snø …
... men enda kjekkere med gress og skog!
… men enda kjekkere med gress og skog!
Svære tuer med blåveis, måtte den få stå i fred
Svære tuer med blåveis, måtte den få stå i fred

Er du forresten en av oss som har trodd at blåveis er fredet? Her har jeg trampa rundt på planeten i snart femti år og alltid visst at det er sånn. Og så stemmer det ikke i det hele tatt! Blåveisen har aldri vært fredet – tenk det. Jaja, jeg synes nå de er finest i natulige omgivelser åkkesom – selv om en liten tue på hytta kunne vært fint å ha.

 

Drivhus på flyttefot

Nå er vi i gang med flytting av drivhuset. I dag har vi hatt en deilig travel hagedag, med nesten hele folket i arbeid. Håpet er både at drivhuset skal få litt mer sol og at vi kan ta ned de store bjørkene når flyttingen er unnagjort.

Drivhuset før flyttejobben tok til
Drivhuset før flyttejobben tok til

Jeg må beskjemmet innrømme at det ikke var spesielt ryddig inni drivhuset etter fjorårssesongen, men det ble fort en forandring på det i løpet av dagen i dag!

Siste glassplate demonteres
Siste glassplate demonteres

Pappa demonterte alle glassplatene i et særdeles effektivt tempo og snart var bare reisverket tilbake på gamletomta.

Vasking av hver eneste glassrute
Vasking av hver eneste glassrute

Alle glassrutene har fått en skikkelig grønnsåpevask med skrubbing av både fugleskitt, mose og bjørkerusk. Deretter ble de spylt med rent vann og det var en fryd å se forskjell – artig når arbeidet vises så godt.

Våronn i hagen
Våronn i hagen

Sondre, Olav og mamma har plukket kvist og raket gammelt løv fra hele plena. Ja, og så Lukas da – han hjalp selvsagt til en hel masse 🙂 Etter at vi både fikk kjørt bort hageavfall og ryddet unna blomsterpotter og rusk & rask er hagen nå klar for vår. Kunne bare varmen melde seg, så blir det vel schwung på sakene, tenker jeg.