Month: February 2010

Treg? Hvem, jeg…?

I dag har jeg bakt pepperkaker. Det var vel egentlig på tide, hvis man regner det som tradisjon med pepperkakebakst sånn tidlig på vinteren en gang. Joda, normalt gjør vi også det omtrent i adventstiden. Det var også planen opprinnelig. Men så ble det så mye styr med strømmen vi ikke fikk på hytta før jul og da den omsider var på plass, så var vi plutselig midt i julefeiringen og ikke helt i bakemodus. Dermed endte det med at jeg puttet den ferdige pepperkakedeigen i fryseren.

Nå har vi ferie på nytt, og strømmen er så stabil som bare det. Og med god tid er det ikke så dumt å bake litt. Det ble ikke stjerner og hjerter og engler og nisser, men IKEAs ekorn, elg, rev, bjørn og de kanskje ekstra utradisjonelle snegle og pinnsvin! Ekorn passer ekstra godt på hytta, det er jo jevnlig underholdning å se de tallrike små sjarmtrollene utenfor vinduene her.

Jeg er vel ikke normalt så treg med julegreier. Og jeg synes sant å si det var ganske okei med en off-season-bakst i vinterkulda.

Jeg lurer også på hvor det har blitt av pingvin-pepperkakeformen min. Jeg vet jeg har den ett eller annet sted…

Storfint besøk

I dag fikk vi besøk på hytta. Gutta satte stor pris på at Peder kom, jeg satte umåtelig stor pris på at Trine kom og Lukas fikk møte den fornemme miss Soffi for første gang. Han hadde et par travle timer med å sjekke ut, sjekke opp og etter hvert jekke seg litt ned for den noe mer rutinerte og avbalanserte damen.

Tiden med Trine går alltid så fort. Jeg tror 30-35 år uten kontakt har gjort at vi neppe går tom for samtaleemner de neste 35 årene. Jeg kommer alltid på så mye mer jeg skulle spurt om eller pratet om når hun har dratt igjen. Men nå skal vi jo være her noen dager, så sjansen byr seg nok igjen. Takk for besøket alle tre!

Soffi er utrolig snill og rolig, og var nesten i meste laget tålmodig med vår lille spirrevipp, men moro var det jammen.

Her er et utvalg bilder fra det første møtet:

Mytji vær og mytji vind

Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.

Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.

Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Opp- og nedtur

Endelig – ENDELIG – helg og vinterferie! Det var bare som en drøm å trampe inn døra på hytta i kveld igjen. For første gang hadde vi med oss Lukas på den lange bilturen. Og tro det eller ei – vi hørte ikke en lyd fra ham i det hele tatt underveis. SÅ flink! Inkludert en real handletur med innkjøp av mat for hele helga (i første omgang) og vintersko til gutta (!) brukte vi tre timer og et kvarter hjemmefra til hyttetrappa, og det kaller jeg godkjent.

MEN; ikkeno vann… Vi regnet med det var frosset i til-røret og satte på tining på varmekabelen. Da fikk søster vann i sin hytte. Men ikke vi. Så ispluggen er i det minste lokalisert til vårt rør fra felles inntak. Ikke at det er noen trøst; vi har en egen varmekabel der som da altså ser ut til å ha sviktet. Og så kaldt som det er nå kan det muligens drøye litt i lengste laget før vannet igjen renner.

Jeg setter min lit til lørdag, dagslys og litt innsats. For vann vil vi jo gjerne ha!

God helg til alle!

Jeg er litt stolt, da

Margrete har vært hjemme på perm igjen. Hun er nå passert halvgått løp i militærpolitiutdanningen sin, og er ganske så staselig i uniform, ikke sant? Hun fikk kose seg noen dager med Lukas, og jeg tror nok de satte pris på å bli kjent med hverandre. Nå må vi vel vente enda noen uker til hun kommer hjem igjen. Lykke til, jenta mi!

Kan jeg få låne…?

Jeg har et yndlingsskjerf. Eller kanskje jeg må si at jeg hadde et yndlingsskjerf. Jeg har brukt det i flere år, og særlig på vinteren, naturlig nok. Jeg hadde det også på meg da vi besøkte Lukas før han kom hjem til oss. Og det var populært! Ikke bare Lukas, men alle valpene lekte med skjerfet. Så da Lukas fikk sin egen lille krok her hjemme måtte skjerfet være en del av inventaret. Han leker med det i blant, men mest av alt ligger det der sammen med teppet hans når han sover eller hviler.

I dag lånte jeg skjerfet tilbake, og gjett om det var en liten vofse som ble glad da jeg kom hjem – og han endelig kunne få tak i det igjen. Jeg tror jeg bare må innse at det har blitt en smule konkurranse om hvem det egentlig er sitt skjerf…

Ny språkmoro

En dag greide vi å lage en lunsjdiskusjon om bruken av ordet “tørkle“. Jeg mener at dette er et plagg, til bruk rundt halsen eller på hodet – omtrent som et skaut eller sjal eller en halsduk. Diskusjonen startet da noen mente dette like gjerne kunne brukes om det man bruker for å tørke opp noe, som en tørkefille eller klut. Omtrent som kopptua, som vi sier. Frem med ordboka og finn definisjoner:

tørkle -et, -klær, -klærne (av II tørke og I klede, eg ‘klede til å tørke seg på’) (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg (for kvinner) el. skjerf knytte på seg et t-

Ok, så ble det 1-1, vil jeg si. Selv om det ikke er direkte synonymt med en vaske/tørkefille så kan man i alle fall tørke seg på et tørkle. Men for meg vil det alltid være et plagg, ikke et vaskeremedium.

Hjertedag

I dag er det fastelavnssøndag. Jeg har til og med fastelavnsris, ettersom svigermor lager slike og selger dem. Det har stått her noen dager og løvet spretter på kvistene nå. Koselig. Ellers har jeg ikke det ringeste forhold til denne dagen. Jeg har heller ikke noe spesielt forhold til morsdag som vi feirer i dag. Jeg tror familien min har forstått at det ikke er det helt store for meg, det har ikke vanket verken frokost på senga eller gaver i den anledning. Men Olav bakte boller i dag, det får telle som godt i massevis. Og så er det Valentinsdagen – alle hjerters dag. Etter mitt syn en hype for handelsstanden, selv om det som for de andre dagene nok kunne være gode tradisjoner for feiringer på ulike vis.

I tillegg er det faktisk kinesisk nyttårsaften i dag, vi går nå inn i Tigerens år. Jeg skulle gjerne vært født et halvt år tidligere, da hadde jeg også vært en tiger. Men jeg ble en hare jeg. Jaja, litt mykere og sånn kanskje.

Med alle disse mulighetene for feiring var det trivelig å samle mange til middag – kjekt at Margrete og Patrick var her – med saltkjøtt, klubb og kålrotstappe. Nam-nam! Så ble det en slags hjertedag likevel 🙂