Hemmelighetene

Noe av det beste med jul er å endelig få røpe hemmelighetene. Jeg blir alltid nesten sprekkeferdig de siste dagene, sånn var det i år også. Resten av de hemmelige hjemmestrikkede gavene var det ekstra kjekt å få overlevere – håper mottakerne liker dem. Den største hemmeligheten var nok likevel neste års  sommerferie, som vi endelig kunne annonsere. Vi skal nemlig til Syden igjen, og denne gangen blir det et gigantisk familieprosjekt med barn, tanter, søskenbarn og besteforeldre fra fjern og nær. Vi har en hel drøss greier å feire, så det var forholdsvis enkelt å bestemme seg. Gleder meg til turen allerede 😀

Allsun Hotel Eden Alcudia S_17956418_ImageGalleryLightbox
Her skal vi bo – rett ved stranden!

Ellers må jeg si at jeg er særdeles glad for årets julegaver som jeg fikk også; ny kåpe, nye hansker, tøfler, godteri, jålesaker og masse nisseservise-deler! Dere er så snille alle sammen, atte! Det gjenstår mye spising, besøk og ferie før det nye året er her. Om ikke lenge skal jeg gjøre ferdig nyttårsforsettene. Får se om jeg tør å offentliggjøre dem – det blir liksom litt forpliktende da …

På plass

I dag passerte jeg et av de største merkepunktene på langtidsprosjektet mitt. Etter 130 dager har jeg gått ned 77,7 gram daglig i gjenomsnitt – regn ut sjæl hvis du lurer på totalen 🙂 Jeg har funnet min måte å gjøre det på og er helt trygg på at jeg skal kunne storkose meg med alt det gode jula byr på uten at det skal ødelegge noe. Jeg har vært mett hver eneste dag, så det er ikke det minste synd på meg – tvert i mot! Det skorter nok fortsatt en del på trening, jeg innehar ikke akkurat en massiv muskelmengde. Det er kanskje ikke annet å vente etter to år uten aktiv trening. Jeg prøver igjen å øke lengde og intensitet på turene med Lukas, tenker jeg.

Lukas ville kanskje heller vært ute i snøen...
Lukas ville kanskje heller vært ute i snøen…

Enda en ting på plass er julens blomster – jeg bare ha asalea og svibler, den ene vakker og den andre velduftende. Siden jeg har ferie denne uka har jeg tid til å sakte men sikkert plukke på plass litt stemning i heimen.

Adventstake, asalea og ny løper på bordet – synes det ble fint jeg
Adventstake, asalea og ny løper på bordet – synes det ble fint jeg

Hårpynt og utsagn

Ida finner noen ganger ut at hun skal pynte seg, andre ganger passer det slettes ikke. Denne dagen passet det å prøve alle hårbåndene  som Oa hadde kjøpt, men ikke så mye mer.

Tre nye, stilige hårbånd på én gang

Mens vi var ute og lekte kom følgende erklæring klart og tydelig: Æ ska te Aten æ. Jeg funderte en stund på hva det skulle bety, men fant etter hvert ut at det var beskjed om at hun hadde kasta sten. Det er nemlig morsomt å kaste stein i sjøen. Og like etter, da vi satt inne og spiste brødskive kom neste melding: Æ e på A-laget. Jaha, tenkte jeg – det er jeg jo enig i, nærmest elitelaget. Veslejenta spiste jevnt og trutt av maten sin og da oppdaget observante hytteturister at hun selvsagt mente at hun hadde spist av pålegget – æ et pålegget. Ikke så greit for bestemora å forstå alt på første forsøk 🙂

Høstferieminner

Vi har hatt noen aldeles nydelige dager på hytta, på slutten av høstferien. Været har tatt på seg gla’maska og vist frem både blikkstille sjø, fargesprakende skog og tindrende stjerneklar natthimmel. Med det klare været kom også kulda, men vi har hittil sluppet unna snø og frost.

Morgentåke på Vikan havn

Morgentåken gjorde stemningen svært så spesiell. Er det ikke vakkert? Lukas funderer kanskje på hvor det ble av den vanlige utsikten…

Pappa og Olav på tur i River’n

Vi var superoptimister og satte sildegarn. Julesild, vettu. Men det ble dessverre ingen fangst. Enten må vi kjøpe sild, eller så får vi håpe på flere slike fine dager med garnoptimister på riktig sted til riktig tid 🙂

Fredrik og Ida skyter trær

Ungene engasjerte seg en stund med både luftgeværskyting og båtkjøring. Fredrik og Ida var på besøk, og den vesle frøkna skulle selvsagt prøve hun også. Men det var minst like morsomt å hoppe i senga til bestemor!

Ida Sofie hopper i senga

Nå venter den sedvanlige hverdagen for fullt en stund. Jammen var det godt med ferie denne gangen også!

Det er så travelt

Jeg har ferie ennå, og det er så fryktelig travelt. Jeg har jo nesten ikke tid til å blogge eller noe… Vel – jeg har en del strikkearbeider på gang, og det er ganske vanskelig å legge dem fra seg. Det er enda vanskeligere å holde sånt hemmelig, for dette skal jo bli gaver.  En av gavene er overlevert litt på forskudd, nemlig genseren til Fredrik. Han har ikke bursdag før den 29. oktober, men vi tjuvstarta litt med vaffelfest og gave allerede nå vi.

Ganske fornøyd med denne genseren
Tror Fredrik likte den også, den ble fin på ham!

Siste september

Lukas og jeg storkoser oss på Solfang. Ennå har ferien bare så vidt begynt. Her er litt av det vi har puslet med og sett denne helgen:

En løpetur i irrgrønt gress
Vakkert høstvær, nydelig nedenfor hyttene
Nattens regn henger igjen i busker og trær
Glitrende sjø
Fiskeren har kommet på land, Lukas følger spent med
Her blir det ny forsyning med tørrfisk!
Solfang i høstskrud

Langjobb og ferieklar

Arbeidsuka ble avsluttet med en ekstrainnsats i går kveld med oppsummering i dag – vi har nemlig byttet ut mange svitsjer til ett modul-chassis som rommer alle nettpunktene for kontorene våre. Med god planlegging av både fysikk og psyke gikk jobben som en lek, på nesten halvparten av den avsatte tiden. Det var som vanlig morsomt med en sånn intensiv økt, ekstra kjekt når alt går etter planen. Når fredagen er over stikker jeg på ferie og synes jeg fortjener det!

Testing – testing, virker kameraet nå?
Her skal det dokumenteres – mer kameratesting
Tor er i gang med demontering. Bekymret…?
Rene heklejobben dette …
Ferdig! Er’n ikke fiiin …?

La grande finale

Siste feriedag og nydelig vær!

Ka’ du trur, Lukas, ska’ vi dra på sjøen?

Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.

Bestemor og bestefar på utkikk etter den fineste rasteplassen
Tre gode gutter på svabergklatring

Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.

Lukas og Tobias tester badetemperaturen
Luftig sprang på svaberget

Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.

Vakker havutsikt fra fortet – SanMar langt der nede

På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.

Får du noe, pappa…?

Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!

Alle mann i arbeid

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks
Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen
Tobias og Mathias bretter veden på plass
Bestemor og bestefar rydder plassen
Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!

Nord og sør og øst og vest

Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.

Lukas på verandaen på Ohajo – blant farmors flotte geranium
Söta bror flagger gatelangs, trivelig i Funäsdalen
En liten løpetur på Rotåtangen ved Stugusjøen – ikke noe fristende å bade…

Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.

Må bare vise frem den nye sittegruppen på hytta – fin ja?
Lukas setter pris på ny hagesofa han også