… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg blir så glad av det frodige blomsterbedet på Solfang! Det var et sjakktrekk å ha såpass sen ferie ettersom det er først nå mesteparten virkelig er i full blomstring.
Stokkrosene er spesielt vakre og frodige, jeg må huske å sanke frøene fra dem utpå høsten. Det er vel gyldig grunn til en hyttetur om en måned eller så 🙂
En slags minihage for sommerens godsaker er omsider blitt virkelighet. Kanskje den blir litt mer mangfoldig neste sommer? I år er det gressløk, bladpersille og masse basilikum der.
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
For et ubegripelig vakkert vær vi har hatt den siste uka! Det er ikke til å tro at forholdene kan være sånn her i Trøndelagene. Vi har måttet slite oss gjennom en arbeidsuke med temperaturer på 30-tallet, og i enden kom helgen med hyttetur og tilhørende bading, grilling, fisking – og ikke minst litt bestemorkos.
Sondre fikk lyr fra holmen og da måtte vi selvsagt skynde oss å lage fiskekaker. Det ble en deilig fingermat-lunsj!
Lukas var ikke spesielt interessert i å bade, men passe på – det gjør han alltid.
Sammen med Sondre på storsteinen er det god oversikt over folkene.
Det var en vakker fullmåne over Namsos på fredagskvelden.
Lukas og jeg gikk en nydelig solnedgangstur også, langs den gamle veien som bringer frem så mange barndomsminner. I varmen var det godt med en liten vindtrekk, selv om den ikke var mye å skryte av.
Ida hadde masse hemmeligheter å fortelle til bestemor, synd vi fikk så kort tid sammen denne gangen. Men neste gang vi treffes har vi forhåpentligvis flere dager til rådighet – da skal det vel bli litt hvisk-og -tisk, tenker jeg!
Vi fikk klipt masse høyt gress og hentet frem alt av hagemøbler og parasoller, så nå er vi ganske klare for ferien som starter om et par uker. Bare å krysse fingre for like deilig vær helt frem til skolestart!
… elsket jeg blomster, tror jeg. Prestekragene er så skjønne, på denne tiden spretter de opp i hopetall både hjemme og på hytta. Sommer med frodige vekster er det deiligste jeg vet!
Gratulerer med dagen til meg, Tom Hanks og andre 9. juli-barn 🙂
Årets grønnsplosjon kom for fullt mens jeg var på reise. Nå må vi vel kunne slå fast at det både er den lyse og varme årstiden som rår (selv om sola snart snur mot vinter igjen). Antall grader er ikke alltid så mange som jeg ønsker, men det er i alle fall ikke snø og is, glatt og mørkt. Og drivhussesongen er godt i gang – jippi!
Bladpersille er allerede på andre avling, og nå skal jeg så frø for sommerferiens forsyning også. I år har jeg plantet færre planter enn tidligere, men litt mer mangfold i vekstene håper jeg. Det er for eksempel bare noen få tomatplanter, så jeg må håpe på god avling på hver av dem. Særdeles fornøyd med at den største allerede blomstrer!
Jeg har plantet en del mer blomster, særlig håper jeg at stokkrosene skal bli store og fine. De ser lovende ut i krukkene, snart på tide å spre dem utendørs. I tillegg er det en mengde ringblomster og solsikker (ikke de veldig høye, men en dvergvariant).
All time-favoritten basilikum har jeg tenkt å plante & høste jevnlig hele sommeren, den første avlingen er allerede fortært, den ble sådd i mars (og var medbrakt på hytta i påska) og ble til pesto ved første grillanledning allerede i mai!
Også i hagen skjer det fine ting; jordbæråkeren ble fullstendig skrellet i fjor høst, så det er ekstra gledelig å se at de fleste plantene har klart seg fint og bærer blomster (og fruktemner) nå. Spennende.
Prestegårdsrosene fikk hard medfart i trefellingsøktene, men nå er det frodig med knopper på dem også!
Syrinen ble også hardt beskjært, jeg synes faktisk den dufter sterkere enn noen gang nå i år.
Og ripsbuskene ved annekset lover deilig desserthøst, se så mye bær det er bare på denne ene!
Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
Ja, hurra – nå er mai kommet. April har lagt igjen sin (forhåpentligvis siste) hilsen til oss – mens vi planlegger konfirmasjon.
Det var ikke akkurat disse omgivelsene vi så for oss for partyteltet som skal huse gjestene til konfirmasjonsfesten …
Om påska var aldri så grå og våt, så klarte jeg i løpet av én dag å anskaffe rød hud. En hjemmedag med knallsol fra morgen til kveld, strikketrøy og tekopp i solveggen – se det var alt som skulle til 🙂
Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.
Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.
