mamma – Page 4 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Vinterferie med variasjoner

Jeg hadde gledet meg lenge til noen dager på hytta, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt å la været bli til hinder for noe som helst. Heldig som jeg er, så regnet det i strie strømmer da Lukas og jeg kjørte hjemmefra. Regn er hvertfall ypperlig hytta-vær. Og denne gangen var ikke benken tørr heller …

Det første skjæret i ferie-sjøen var imidlertid at jeg hadde blitt så innmari forkjøla. Dermed ble aktiviteter sammen med Ida litt begrenset, selv om vi hadde det veldig trivelig selv uten både baking og bål.

Etter et par dager var det Rørviktur på programmet, og jeg var i tvil om jeg burde utsette småjentene for alle baseluskene mine. Men å få treffe Ive var så høyt på ønskelista at det måtte jeg bare få til.

Ida og jeg tok ferga alene etter skyss av Fredrik, oldefar kom og hentet oss. Og den siste dagen Ida var på Vikan fikk vi både til å sy litt og til å gå tur sammen med Lukas.

Regnværet gikk over i frost og deretter snøvær. Hele vågen utenfor hytta var frosset, det var et uvant og spesielt skue. Etter hvert trakk isen seg tilbake, mens snøen la seg rundt Solfang. Godt vi har masse ved og kan fyre så mye vi vil!

Formen min ble ikke noe bedre utover uka, men strikking gikk greit å holde på med heldigvis. Jeg fikk gjort ferdig opptil flere UFOer, det er da noe 🙂 Den flotte lueoppskrifta til Margrete ble til ei kjekk hyttelue av rester etter Svalbardgenseren.

Å ha mamma & pappa i nærheten gjorde det mye enklere å være lurvete i formen. Men med host & nys og glatte veier erklærte jeg meg værfast da uka nærmet seg slutten. Min tapre ridder måtte komme for å redde sin prinsesse! Og snill som Olav er, så kom han med fly (!) til Namsos på lørdag morgen og kjørte meg og hunden trygt hjem igjen.

Save

Jula 2016

Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …

Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.

Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.

Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!

Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.

Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.

Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥

Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!

Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥

Smaken av høst

Det ble en forkortet og annerledes høstferie i år. Men likevel fikk jeg klemt inn ganske mye på de få dagene jeg tok meg tid til. Været har vært ubegripelig vakkert i lang tid, så jeg burde nok hatt flere bilder. Dessverre har ikke sinnsstemningen passet med omgivelsene hele tiden, men noen minner har det da blitt.

Ferien startet med superjentene samlet på Solfang. Utrolig deilig, avslappende og morsomt å koble av med dere altså!

Det ble mye matlaging i fokus, og med Trine som primus motor ble det en brukbar soppfangst både til middags og til frysing/tørking.

Ida kom på bestemorbesøk på sin aller første skoleferie. Det er ikke så mange steder man kan bruke rulleskøyter på Vikan, men verandaen var stor nok til noen prøverunder.

Så fikk mamma og jeg tid til en tur til Rørvik og besøk hos Fredrik og Ingrid. Ive sjarmerte oss i senk, men ville absolutt ikke kose i fanget på oss fremmede … Nuskat likevel da ♥

Lukas og jeg koste oss på mange korte og lange turer, han er som alltid veldig interessert i snusing på stort og smått.

Frostrøyken lå tungt om morgenen, det var rim på bakken og glatte veier. Men så vakkert og så godt å få noen dager i paradiset mitt. Satser på flere muligheter til namdalsrekreasjon om ikke alt for lenge.

Til mamma

Min kjære mamma fyller snart 75 år og jeg måtte prøve å finne på en passe gave til anledningen. Valget falt på denne kofta i herlige grønnfarger, fordi det tidligere i høst faktisk dukket opp kommentarer om at grønt er egentlig ganske fint.

Jeg måtte jo prøve den da den var ferdig – fargene er ganske forskjellig i solskinn og i lampelys, men uansett synes jeg den er knallfin.
Knappene er limegrønne perlemorsknapper, passet utmerket. Jakken er vasket og dampet og har ligget bortgjemt i påvente av den store dagen. Jeg klarte ikke helt å vente med å overlevere den, så da mamma var på besøk i forrige uke ble det forskudd på bursdagsgave (og jeg må kanskje finne på noe annet til selve dagen …) Gratulerer så masse med dagen ♥ Håper kofta passer godt utover høsten og vinteren.

Kofta heter Solfrid og oppskriften er gitt ut i boka Strikk i vei av Gerd Auestad. Den er strikket i ensfarget Kauni, RR Grønn, RR10 Lime og AA Offwhite på pinner 2½ (vrangborder) og 3½.

Save

Høst i august

Mamma har vært hjemom en tur og benyttet anledningen til blant annet å plukke med seg jordbærplanter.

Lukas var mest i det skeptiske hjørnet da han oppdaget hvor vått og ufyselig været var; han holdt seg med andre ord helst oppe på verandaen.

Det var liksom ikke måte på regn og vind – i august!? Full storm og plaskvått er ikke akkurat normalen, selv om vi kanskje må forberede oss på slikt i år også. Det var i alle fall ikke så fint å stelle i hagen i dag, så både grønnsaker og druer skal få modnes en liten stund til.

Vikanfestivalen 2016

Vi har hatt Vikanfestival #8 i år, med stamgjestene Trine & Tor og en utvidet storfamilie. Det var kjekt å treffe mellom regnværsdagene, superkjekt at pappa fikset krabbe og kjempekjekt med besøk!
Trine antydet at vi var uniformert, kan du skjønne det … ?
Paviljongen ble pyntet til fest, det var litt nedtur å oppdage at det regner rett gjennom taket på den. Desto mer flaks at det ikke regnet utover kvelden og natta mens vi satt der.
Her er noe av krabbefangsten, mesteparten ble fortært på lørdagskvelden med godt tilbehør. VI setter vel av den første helgen i august neste år også, ikke sant? 👍

Dunafjellet

I et aldeles forrykende regnvær satte vi oss i bilen og kjørte til Ølhammeren og tok ferje over til Seierstad på Jøa. Vi hadde en plan om både oppholdsvær og en topptur til fjellet med det vakre navnet:
Turen startet gjennom tett skog, og regnet fra bilturen hadde stoppet opp.
Det ble ganske raskt bratt å gå, med både steiner og røtter som var glatte og våte, men vi kjempet oss frem. Etter den steile starten var det godt å komme opp på flatere fjellterreng.
Det var ikke fritt for klatremanøvrering her heller, men heldigvis overkommelig for oss alle.
Hvor er toppen? Ikke den varden, ikke den, men DEN 🙂
Litt vind på toppen, men fortsatt tørt vær. Og her er vi ved varden på Dunafjellet!
Et usedvanlig vakkert skilt ligger der, det har falt av stolpen sin, får håpe noen tar hånd om det en dag.
Lukas var vel både den som gikk lengst og lettest, selvfølgelig må han også fotograferes på toppen.
Her er vi tilbake på kanten før den bratte nedstigningen igjen. Fantastisk utsikt, til tross for gråværet.
Og så var vi nede ved bilen igjen – bestemor kommer ruslende ut av skogen og vi rakk en rast på benken.
Her vises det igrunnen at start (og slutt) på turen var relativt bratt. Og som kartet viser; ikke verdens høyeste fjell. Men det er (kanskje) det eneste som har dette navnet, og nå har vi vært der 👍
Og regnet? Det kom da vi satte oss i bilen for å rekke ferja tilbake. Vi rakk ferja og vi var (relativt) tørre. En superduper tur; takk for følget!

Save

Hyttelanghelg

Endelig klaffet alt på én gang; langfri, fint vær, blide ungdommer som ville bli med på hytta (sammen med kjærestene sine), Fredrik, Ingrid og Ida Sofie på besøk og feiring av den nært forestående seksårsdagen til veslejenta. Full klaff – og fullt program.
Ungdommene er ikke noe glad i å bli fotografert, men et snik-action-bilde av denne sorten må være lov? Her har vi også besøk av støvvelmenningen og det var stor aktivitet både med luftgevær og rundt kortbordet.

Når det skal feires seksårsdag er det selvfølgelig på sin plass med krone. Pappa Fredrik var utførende kunstner, og Ida sto for design. Hun spurte oldefar: “Har du en juvél” – for juveler må til. Og det ordnet seg med et dypdykk i oa sine sysaker, juveler i fleng!

Vi feiret som seg hør og bør med både kaker og pakker. Det var også deilig å sitte ute for første gang i år.
Lukas og jeg benyttet godværet til en super tur oppover kuskitjordet som ikke har noen kyr for tiden, pinnekasting og friløping var morsomt.
Det er også en super drikkekilde der ope, og en ganske sliten hund satte nok pris på en tår etter all løpingen.
Ida sørget nok for helgens bredeste smil etter all viraken. Krona ble byttet ut med blomsterkrans og den nye sykkelen ble testet ut på gårdsplassen. Selv med fire dager på hytta gikk tiden alt for fort, men det var hvertfall superkoselig ♥