Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma. Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Mamma syntes det skulle være en like-knapp på bloggen min. Det var egentlig ikke så dumt, så jeg tok en kjapp søkerunde og fant en egnet plugin. Det litt skumle er at det i samme slengen dukker opp en tommel ned-knapp. Men jeg får ta sjansen. Litt hard hud har jeg vel opparbeidet meg gjennom årene. Oppfordringen går herved til deg som av og til titter innom – lik eller ikke-lik det du ser da vel 🙂
Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …
Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
Neste uke skal jeg ha ferie – juhu! Da skal Lukas og jeg være alene på hytta en uke, vår årlige høsttur. Men busselskapet vil ikke ha med hund (hørt på makan?!?) og derfor fikk vesletassen tjuvstarte og reise allerede på mandag sammen med mamma og pappa. Så nå er det prinsen på erten noen dager før jeg kommer og overtar med den strenge mamma-stemmen…
Å, som jeg gleder meg til denne turen. Et svært lager med julegave-garn skal være med, sammen med et passe minimum av godsaker for både to- og firbent ferist. Nedtellingen er i gang, bare tre arbeidsdager igjen!
Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.
Du må ikke drikke badevannet.
Koffor det? Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det? Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?
…
Nå må vi gå tur med Lukas.
Koffor det? Jo. for han må tisse.
Koffor det? Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det? Han var sikkert tørst.
Koffor det?
… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.
Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.
Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.
Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.
Vi har god tid til å tøyse og tulle også:
Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen 🙂
Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;
Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.
Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!
Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!
Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst 🙂
Jammen er det artig å ha bursdag! Jeg er helt overveldet jeg. Så mange herlige hilsener og gaver, da gitt. Olav har låntdiamantringen min en stund, og sannelig kom den ny-rhodinert og med en ny diamant i en nydelig gavepakke på bursdagen min. Jeg er så innmari glad i den ringen (og i Olav, selvsagt) og nå glitrer den mer enn noen gang på fingeren min.
Og vet du hva? Jeg har fått meg hammock! Akkurat den jeg ønsket meg – *danserundtogjuble*. Foreløpig står den i kassen sin i garasjen, for her er det ikke hammockvær om dagen. Dessuten skal den bli med på hytta når vi for alvor starter ferien.
Nå må det bli fart i teppeheklingen, altså. Jeg fikk en nydelig pute av kollega Grete, og jeg har tenkt å sy deilig sittemadrass/ryggpute av stoff som pappa kjøpte for meg tidligere i vinter. Å, ferien kan ikke starte tidlig nok!
Jeg fikk både vin, penger, roser, sjokolade og mye, mye annet. Jeg er så imponert over folks fantasi og evne til å komme på så fine gaver. Svigermor hadde med et nydelig håndmalt fat, det skal på veggen! Søster gav meg et nydelig Pashmina-sjal, batteridrevne salt- og pepperkverner og en mengde superduperting fra Bubba Gump Shrimp Co i New York! Og så var det utrolig mye deilig kake – fantastisk godt. Tusen, tusen takk alle sammen. Dere er så herlige ♥
I dag tidlig kom vi hjem etter en uke på Mallorca. Jeg har aldri tidligere opplevd en så komplett vellykket sydenferie. I tillegg til å få være med på et nydelig eventyrbryllup fikk vi det mest fantastiske været og badetemperaturer hinsides alt jeg har drømt om. Mamma og pappa feiret 51 års bryllupsdag 1. juli. Vi fant supergode spiseplasser og vi fikk klattra bort en passe mengde lommepenger. Hotellet var bra, servicen upåklagelig, vi feiret farmors 82-årsdag og ingen ble mer solbrent enn vi synes vi må være etter en uke med krampaktig strand-, sole- og badeliv. Perfecto!
Noen smakebiter i bilder følger – mens jeg fortsatt har en hel masse å fordøye før jeg er klar for trøndersk sommer …
Det kan se ut som ferien var i kjærlighetens tegn; se bare på dette knippet med erklæringer til temaet:
Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.
På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet 🙂 Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.
Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!