Det er navnet på Katrine (og Johnny) sitt vesle paradis på Hitra. I helgen var vi på jentetur der, fire av Søstrene Genser. Og sannelig var det en fredelig og herlig plett for en velfortjent pause fra hverdag og hjemlige sysler. Ikke for det; jeg tok med min vanligste hjemlige syssel og fikk strikket noen masker der også jeg da.
Inngangen til helgen var typisk trøndersk (og typisk april), med snøvær i søkk og kav. Man skal vokte seg vel for å tro på tidlig vår i disse strøkene. Vi transporterte oss med båt utover, for meg er jo det verdens beste transportmiddel. Og hvertfall deilig å slippe å kjøre bil på lumske snøveier.
Nå varte snøværet hele helgen, men vi fikk heldigvis sneket inn en god spasertur mens det var solgløtt på lørdag. Pikene på broen – inkludert Iris sjarmørhund – var usedvanlig samstemte i fargene, skulle tro at dagens outfit var avtalt! 😂
Menyen var faktisk den samme som på fjorårets jentetur til Vikan; verdens beste fiskesuppe på fredag og sushi på lørdag. Med andre ord – dette er en tradisjon!
Trine har fullført sin cirka sjuårige utdannelse som sushikokk, tror jeg.
Det ble rikelig med mat, kan man si. Vi spiste mye og godt – og drakk litt 🥂Og skravla gikk jevnt, må vi vel også innrømme ….
Grilling av marshmallows på bålpanne var en knallbra kveldskos, selv om det ble en smule kaldt etter hvert. Tusen takk til Katrine for en superduper tur, nå gleder vi oss allerede til neste 👍
Tag: tur
Kveldstur med vofsen
Tror neppe vi kan titulere Lukas som jakthund. På kveldsturen i går traff vi disse tre, uten at neseborene så mye som vibrerte …
Deilig å gå tur nå som det snart er barmark over alt, selv om vi altså måtte gå en liten omvei på akkurat denne turen.
Tre sikre vårtegn
En utrolig deilig vårdag med litt tidlig avslutning av arbeidsdagen i går, både jeg og Lukas var skikkelig fornøyd med å kunne ta en laaaang tur rundt haugen og i marka – til og med i småsko. Vårens aller første tur-selfie måtte vi selvfølgelig sørge for, og som alltid smiler vi begge pent til fotografen.
Dette var også vårens første tur i småsko, deilig å få gå uten tunge vinterstøvler. Det var riktignok ganske gjørmete rundt snøsmeltingen, men verdt en ekstra sko-vask!
Og hestehoven har allerede begynt å bre seg utover grøftekanter – vi så også hvitveis (!) men Lukas hadde ikke tid til å stoppe for bilder av den. På neste markatur skal vi nok finne den igjen. 🌱
Snøat i by’n min
Adresseavisen skriver stadig om været. I disse dager er det mye snø i byen (og i marka). Jeg skulle ønske jeg var litt mer gangbar og kunne gå lange turer når det er sånn, for det er jo litt fint …
Lek og arbeid i snøen
I dag har jeg vært med på tur! Det er uhorvelig mye snø nå, og litt utfordrende å holde balansen, men med Olav som hundefører klarte jeg meg brukbart på runden, vil jeg si. Lukas og jeg tok oss tid til en liten stopp med basing i snøen, det har jeg savnet, merker jeg.
En kjapp shoppingtur på gubbdagis resulterte i en liten snøfreser som vi kan bruke på verandaen – den voksne snøfreseren går ikke gjennom verandadøra, så dette ble en fin løsning for å slippe den tunge skuffingen.
Synd at det trolig kommer regn snart, ikke minst fordi det da blir glatte og isete veier.
Frem med hoinnduken
Jippiiiii, endelig snø – er vel det Lukas tenker, hvertfall. Her hjemme har vi vært nødt å finne frem hoinnduken igjen og hunden har ritualet klart for seg når han kommer hjem fra tur 🙂
Mere snø, takk. Hilsen Lukas. 
Treg start …
Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært SÅ langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
Man lider seg gjennom det …
… ser det ut som Lukas tenker. Regn er langt i fra hans favoritt, men han elsker jo å gå turer – lange turer. Vi prøver å finne nok tid til disse gode utfluktene mens det ennå er et snev av dagslys. De herlige høstfargene må sikkert snart vike for snøen, og da tenker jeg det blir en lystigere hund på tur!
Det høstes
… både ute og inne. Det er så fint å gå i marka nå, og hvis det ikke regner så synes Lukas det også.
I går plukket jeg ned alle basilikumplantene fra drivhuset og vinduspostene. Det ble en deilig dose pesto som jeg (for første gang) har puttet i fryseren. Så får vi se om det blir sånt som varer lenge eller om det forsvinner ved første lørdagsmåltid.
Neste kapittel i drivhus-føljetongen skal skrives når druene høstes. Jeg er skikkelig overrasket over både mengde og smak, må virkelig finne på noe vettugt å bruke dem til!
Et bittelite soppeventyr
Søndagsturen ble lagt til Stugudal, medbrakt soppkurver, matpakke og stor optimisme! Vi kjørte til fjells og startet med pitstop på Ohajo, der nistepakken ble fortært – det skulle etter hvert vise seg å bli turens høydepunkt …
For det var virkelig magert med sopp. Tro om det er fordi det er et magert soppår, for tidlig for soppen i fjellet eller fordi alt er plukket allerede?
Vi trasket omkring på kjente stier en halvannen times tid, og fant da noen små godbiter hist og her. Men noen matauk så vi raskt at det ikke ville bli, så vi ga oss for denne gang og sikter mot andre jaktmarker etter hvert.
Selv om det var lite, så var det godt da!