… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har planer om å endre utseende på nettsidene mine nå når det nærmer seg vår og lysere tider. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det rammeverket jeg bruker i dag, men det er jo også ganske enkelt å skifte litt med humør og årstid. Jeg har noen ganske ålreite themes som jeg vurderer å fikle litt med. Hvilket utgangspunkt er best? Jeg vil veldig gjerne ha tips – nummer 1, 2, 3 eller 4?
Vi har vært på valpekurs i hele dag, og har lært en hel masse! I alle fall har vi lært veldig mye om hva vi kan og skal øve på, så nå blir det intensiv trening for Lukas. En av tingene vi skal bli flinkere til er å gjøre leker mer spennende. Det betyr blant annet å ikke overøse med leketøy, men gjøre den ene (eller i alle fall veldig få) attraktiv nok til å være like god belønning som godbitene.
Vel hjemme var både store og små ivrige etter å fortsette trening og å praktisere det vi har lært. Men én ting har Lukas lagt sin elsk på her hjemme, nemlig filttøflene mine. Disse er så nær resirkulering at jeg har latt ham få lov å leke med dem. Han er ganske vittig når han stapper hodet helt ned i tøffelen og løper avgårde med “byttet”. Bæng-kræsj i veggen – han ser jo absolutt ingenting.
Det ble lite mulighet til å ta bilder på kurset i dag, men vi satser på stadig bedre forhold både med mer dagslys utover våren og utendørstrening, og med mer tid i aksjon. Og kanskje det blir litt morsommere å ta bilder etter hvert som både vi og han mestrer flere øvelser. Vi har trua! Det er virkelig dyktig instruktør på kurset og han får frem potensialet til hver enkelt hund på mesterlig, genialt enkle måter.
Hva er dagens på en lørdag? Her ble det lammestek i dag. Fylt sådan, med gratinerte poteter, gulrot, asparges og rødvinsaus attåt. Det ble egentlig ganske godt, og for en gangs skyld var det også årleit med vanlig middag på en lørdag i stedet for å styre med noe som egner seg til kombinasjonen godt og passende til TV-kvelden. Ungdommene var her og spiste de også, før de strøk på dør for å gjøre ungdomsting på lørdagskvelden. Og så kan vi synke sammen i sofaen – gode og mette – frem til minstemann ønsker seg kveldstur i snøværet.
Lørdagen ble brukt til litt shopping også. Lukas har fått seg navneskilt til halsbåndet sitt. Det ble ganske fint, i tillegg til å være en aldri så liten ekstra sikkerhet hvis han skulle finne på å ta seg en tur på egen hånd (som vi selvsagt håper han ikke finner på).
Den siste uka har det vært vår-vinter-vår-vår-vinter – med andre ord ganske normalt mars-vær. Nå trodde jo jeg at det skulle forbli vårlig etter den første omgangen med regn, men sånn ble det selvsagt ikke. Nå snør det voldsomt, så snømåking blir vel helgeaktivitet #1.
En som er mer enn overlykkelig for all snøen er Lukas. Han var ikke spesielt begeistret for regn og vått, og fryder seg stort når han får bore snuten ned i nysnø, hoppe og sprette som den ungen han er. Margrete er hjemme på perm og alle ungene hadde ei herlig økt ute i snøen. Legg merke til de ryddige ørene til Lukas etter frisørtimen.
I går startet vi på dressurkurs, eller hverdagslydighet som høres litt bedre ut. Første kveld var teori, så Lukas var stasjonert hos bestemor og bestefar. Jeg tok meg i å savne ham inderlig etter bare noen minutter på kurs.
Jeg er jo på jobb hele dagen, så jeg syns det ble fryktelig lenge borte. Men han hadde det helt sikkert fint. Og kurset startet veldig bra. Det er Total Hund AS som er arrangør. Søndag starter alvoret for Lukas, deretter skal han selvsagt være med for å lære sammen oss. Etter starten i går gleder jeg meg veldig til mer!
Og i dag var det altså tid for frisøren. Lukas fikk sitt første møte med skikkelig napping av pelsen, og det syns han ikke var det minste gøy! Men det gikk greit altså. Ørene er ferdige, mye av pelsen ellers er påbegynt, potehårene er klipt og neglene fikk en god gjennomgang. Vi fikk god hjelp til å lære hvordan vi napper selv, så nå får vi ta en økt nå og da og prøve å komme i mål.
Nå har vikanfestivalen.no fått en liten oppfriskning. Det nærmer seg jo vår og sommer – høysesong for Vikan-aktiviteter – og det er på tide å planlegge gode festivalaktiviteter 🙂
Har du talent som designer eller sprudler over med ideer av ymse slag? Vi skal lage vår egen Vikan-t-skjorte, vi vil gjerne ha en logo, og om noen tar helt av – gjerne slagord og lure strøartikler for morsomme og sosiale aktiviteter ved sjøen.
Så – dette var dagens reklame 🙂
Det må være fryktelig kjekt oppe på loftet. Lukas har løpt opp så snart han har hatt muligheten – noe vi måtte hindre med pappesker og diverse rekvisita i starten. Sist helg kjøpte vi trappegrind, og tenkte “problem solved”. Jadda. En liten stund så. Nå har luringen funnet en bakvei, bokstavelig talt. Det er temmelig trangt, og vi trodde vel egentlig ikke han skulle greie det. Første forsøk gikk da heller ikke så bra – vi hørte sår klynking, for han satt bom fast. Og så flaut som det var å bli ferska på den måten…!
Jeg skulle ønske jeg var på hytta i dag. Spesielt i dag. For nå ser det ut som jeg får oppfylt ønsket mitt om nok regn til at våren virkelig kommer og snøen smelter. Her er meteogrammet fra yr.no for kommende dager:
Jeg kan nesten ikke forestille meg noe koseligere enn å sitte inne på hytta og høre på regnet. Men jeg er faktisk også veldig glad i å være ute i regn – selvsagt skikkelig kledd så jeg slipper å bli veldig våt og kald – det er noe særlig forfriskende med sånt vær. Hvis det i tillegg er lite vind, så er det helt topp turvær etter min mening.
Men akk – jeg må vel holde meg i arbeid noen dager til før det blir hyttetur. Og så er det ikke så aller verst med regn her hjemme heller da.
Det er aldeles utrolig hvor mye hundeskitt som ligger over alt. Vi bor riktignok landlig, men det er et boligfelt. Og er det ikke enhver hundeeiers plikt å plukke opp bæsj etter hunden sin?
Lov om hundehold (hundeloven) §3 sier:
En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser.
Det er virkelig til stor ulempe for både folk, miljø og andre interesser når man må gå i sikksakk for å unngå dritten, man må geleide sin egen hund bort fra alle de merkelige (og merkelig fristende?) kladasene på veier, i grøfter, på lekeplasser og til og med inne på private gårdstun, terrasser og trapper. Kanskje vi er veldig heldige som har en liten hund som bæsjer bittesmå pinner. Men det kan da ikke være noen overraskelse for eiere av store hunder at de bæsjer store hundebæsjer? Og om turen legges til en mørk kveld og ingen ser det – skal de da være fritatt for å plukke opp?
Vi har ikke hatt hund så fryktelig lenge, men fra første dag la vi merke til all dritten der det er naturlig å gå tur. Alle vi snakker med er selvsagt like indignert. Noen sier de vet hvem som alltid går videre uten å plukke opp, men vi har ingen anelse foreløpig. Jeg er bare redd for at de (få) synderne gjør at vi alle blir mistenkeliggjort og uglesett blant de som ikke har hunder. Og jeg kan ikke si jeg klandrer dem – alle andre som ferdes blir jo offer for den samme møkka. Den setter seg fast på sko, sykler og barnevognhjul. Unger kan ikke leke noe sted uten å risikere flekker med skitt. Tro om kommunen kan gjøre noe? Loven er vel ganske klar, eller?
En annen ting jeg lurer på om folk generelt er klar over; i hundelovens § 5 heter det:
Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.
Hva tenker folk på når de binder hunder utenfor kjøpesentre og går fra dem, tro?
Dette blir en travel uke for en liten hund. I dag startet vi med et besøk hos veterinæren. Der fikk Lukas valpevaksine, og ID-merking. Han ble i tillegg undersøkt, og dyrlegen sa at “han er helt perfekt, faktisk” – selv før vi hadde betalt 🙂 Nå skulle jo det bare mangle, han er jo aldeles perfekt. Jeg grudde litt før besøket og så for meg en sprellende vill og livredd liten valp. Men Lukas gjorde all min frykt til skamme. Han ventet tålmodig på fanget før vi gikk inn (riktignok med noen jeg-kjeeeeeder-meg-lyder) og var helt rolig på undersøkelsesbordet. Vaksinen merket han ikke en gang, og selve ID-merkingen førte bare med seg et minimalt klynk. Ingen sprelling, ingen skriking, ingen biting og ingen uhell på gulvet. Perfekt ja.
Fredag venter frisøren. Da skal vi stelle pelsen for første gang. Den skal nemlig nappes, ikke klippes. Så nå skal vi både se og lære, og få litt hjelp til å komme i gang. Og så starter vi på valpetrening til helga. Det skal bli spennende – hverdagslydighet, heter kurset. Lukas er kjempeivrig etter å lære, han lyder “kom”, sitter på kommando og kan snart å ligge også. Jeg gleder meg til å lære hvordan han best kan lære. Og hele familien stiller opp på kurset. Jeg tror det er viktig at vi lærer å gjøre ting på samme måte alle sammen.
Det er ikke så kjekt med regn og vind, mandagen startet med mye av begge deler. Det beste vi kan si om det er at det nærmer seg vår, og det setter i alle fall Lukas pris på. Det er stadig mer å utforske – gress og kvister, steiner og ikke minst masse dritt… Men det våte var han ikke særlig begeistret for. Vi får håpe på lettere vær snart, i alle fall til mange timer med valpekurs.
Gjett hvem som leder an når vi går tur?
