Month: March 2010

Lukas lufter familien

Vi har begynt å gå kveldstur. Det er skikkelig trivelig å få med alle sammen – i alle fall synes Lukas det. Jeg tror vi har godt av det alle sammen, både trimmen og et avbrekk fra TV, PC og spill som det blir mye av både hverdag og helg. Nå i kveld har det begynt å snø igjen, ganske god temperatur, men sur og ekkel vind.  Men Lukas bryr seg ikke noe om det – snø er bare morsomt og en tur er alltid toppers!

Sondre, mamma, Tobias - og Tobias, pappa og Sondre. Lukas leder an.

I dag var vi på handletur igjen, og Lukas har fått seg refleksvest. Han ble skikkelig barsk med den, jeg tror nesten han syns selv at det var litt stas også.

Lukas poserer med den nye refleksvesten sin

Vi kjøpte ellers litt hundemat, en børste og et nytt halsbånd. Og det egentlige målet for handleturen: trappegrind. Nå er trappa til loftet stengt av litt mer permanent – vi har hatt stående pappesker og ryggsekker og diverse for å prøve å holde Lukas unna. Han greide nemlig rimelig kjapt å komme seg helt opp på loftet, med alle rom og kott som han satte pris på å utforske. Problemet var at han ikke greide å komme seg ned igjen,  i tillegg til at det selvsagt er litt trøblete å vite hva han styrer med der oppe.  Det gjenstår selvsagt å se om han klarer å lurer systemet…

Arbeidet hardt hele uken

… lengter mot himmelen blå.
Sannelig går det mot lørdag,
da kommer finkjolen på.
Friheten gjør oss beruset,
hverdagens plikter er glemt.
Vi har endelig fri….

Det er vel omtrent så langt jeg har fått med meg teksten i den utrolig enerverende, men akk så hjerneklistrende, reklamesangen som Kiwi kjører på radio. Og om jeg ikke akkurat digger låta, så gir den i alle fall en følelse av at nå – NÅ – er det endelig helg. Og denne uken har jeg arbeidet hardt, det må jeg få lov å si. Det har vært et kjør på jobb, mer enn nok å henge i med hjemme og lite tid til å koble ut eller ta seg inn. Men nå er det altså omsider tid for sånt. Hunden er mett og sover, ungene er fornøyde og benket foran TVen, vi har fått noe godt i glasset og sofaen er full av oss alle sammen.

Nå har jeg ikke noe spesielt forhold verken til kiwi eller Kiwi. Men jeg vil i alle fall si god helg, god helg, god helg til alle!

Sliten…!

Noen arbeidsdager er mer krevende enn andre. De siste par dagene føles det som jeg har jobbet dobbelt, selv om timelistene ikke inneholder så veldig mye mer enn normalt. Jeg jobber med installasjon og utsending av en del store maskiner, målepåler og verktøykasser for UNINETT. Disse skal sendes til ulike høgkoler etter installasjon, og det er ikke akkurat laptoper vi snakker om. En slik maskin veier faktisk sine 16 kilo.

IBM x3550 M2

Ok, så har jeg bare pakket og sendt ut én enda. Men den jobben kom på toppen av pakking av 20 andre forsendelser i dag. Og etter en grundig ryddesjau der vi har flatpakket omtrent en pall brukte esker av ymse størrelser som skal presses og leveres til gjenvinning. Og enda har jeg 10-12 slike store maskiner igjen å klargjøre og sende ut. Ikke arbeidsledig de første dagene, med andre ord.

Jeg tror ikke egentlig de fysiske anstrengelsene alene er årsaken til at jeg føler meg så dønn sliten. Jeg mener – i løpet av vinteren har jeg vært med på mange mye større jobber i så henseende. Å jobbe fysisk går helt greit det, også over lengre perioder. Men nå er det også mye å sette seg inn i, og ikke så lite prestasjonsangst for å få alt riktig. Når jeg da også kjenner på at omtrent alt annet skal finne sin plass etter omorganiseringen, så er det kanskje ikke så rart om det røyner på kreftene noen ganger. De vanlige tingene ser ut til å være der likevel, alltid. Det kommer kanskje snart en dag da vi har full oversikt over hvor ting hører hjemme. Da tror jeg mye av stresset og den dårlige samvittigheten for å ikke rekke over alt vil vike. I alle fall håper jeg på en større visshet om at småtingene blir tatt hånd om og prioritert riktig sånn at ikke de store og tunge oppgavene sluker oss alle sammen.

And the winner is…

Da tikket jammen kommentar #100 inn her, og det var min kjære lillesøster som stakk av med pallplassen med kommentaren på OL-gull-innlegget.  🙂 Jeg skal pakke lille Tux for avreise i morgen. Pappa har forresten nettopp postet et bilde av oss søstrene sisters som er tatt på Vikan – det er så koselig, så jeg benytter anledningen til å vise det frem her jeg også.

Lillesøster og meg i snøen på “haugen” ved gamle Solfang på Vikan

Det er ikke akkurat noen storm av tilbakemeldinger her, men desto koseligere når de dukker opp. Gratulerer med milepælen til meg og gratulerer med ny nøkkelring til søster!

Å hoppe før Sagen

Fy fela, at det går an! Når det endelig skulle være et aldri så lite løft for hoppjentene, så greide altså ikke gutta å la være. De bare måtte, liksom. Snakk om smålig, patetisk, ynkelig oppførsel! Det er ikke så ofte jeg gidder å ytre meninger om slike saker, men dette gikk altså til og med over min grense! Jeg er så hjertens enig med Anette Sagens pappa i dag; for noen drittsekker.

Anette Sagen (bilde lånt fra VG)

Finnes det ikke jenter som kan prøvehoppe, liksom? Eller kanskje det ikke finnes mannfolk som tror det finnes jenter som kan prøvehoppe? Jeg vedder på at Torbjørn Yggeseth snur seg i graven og humrer etter Bjørn Einar Romørens kupping av Anettes førstehopp. Men om han var opphavet til uttrykket “Å hoppe etter Wirkola” så har sannelig hans disipler nå skapt et nytt; “Å hoppe før Sagen”. Og det ligger ikke et snev av noe positivt i det!

Sånn. Det var godt å få sagt det. Go Anette! Det er din kveld uansett!

Smaken av en ny vår

Selv om det stort sett har snødd i hele dag og den første vårdagen i går kom med nesten 10 minusgrader, så begynner jeg å føle den gode fornemmelsen – våren er i anmarsj! Sola varmer såpass midt på dagen at det drypper fra takene innimellom, og kalenderen er på min side. Jippi!

Olav fikk den mest bedårende orkidé fra sin arbeidsgiver med lykkønskninger for operasjonen og rekonvalesensen. Nå gjenstår det bare å se om vi klarer å holde liv i den lenge. Og jeg falt fullstendig for de hvite og lilla tulipanene på dagligvarebutikken (av alle ting) og syns det ble så friskt og fint med blomster her.

Ååå, som jeg gleder meg til våren og varmen og lyset og blomster og turer i skogen og på sjøen og ved hytta!

Hjemme med syk mann

Det er visst ikke noe som heter det, i alle fall er det ikke i utgangspunktet lønnet fravær å ta hånd om sin syke partner. Men jeg klarer å bruke noen opptjente fleksitimer for å hjelpe Olav litt jeg. I dag ble han nemlig operert i skulderen sin – omsider – etter mange måneder med smerter, sykmeldinger, medisiner, kiropraktorbehandling og massevis av dårlig samvittighet for ting som skulle vært gjort som han ikke har greid.  Da det etter omtrent et halvår omsider ble tatt bilder av skulderen, så var diagnosen raskt klar; impingement syndrom var det fine navnet. I tillegg hadde Olav en supraspinatusruptur som viste seg under operasjonen å være overflatisk og derfor vil gro nå som resten er fikset.

Skulderleddet inneholder mye…

Etter operasjonen var beskjeden fra legen at det hele hadde vært ukomplisert, og dermed har vi store forhåpninger til at det skal bli helt bra. Gjett om vi ser frem til det alle sammen – ikke minst pasienten.

Olav var nokså omtåket en stund, men omsorgsperioden min slutter nok allerede i dag.

Snadder og snaskens

Hittil har det vært en dans på roser å ha hund. Ingen av de tingene vi “fryktet” har slått til, sånn som nattevåking og pottetrening, bjeffing og matvegring. Lukas gjør det han skal ute, han sover hele natta, bjeffer såvidt noen små lyder i søvne og elsker maten sin. Vi har vært ganske strikse med godbiter og han ser ikke ut til å savne noe som helst. Men noen ganger går et mamma-hjerte litt i stå når det er åpenbart at en fristelse kan bli til en velfortjent belønning. Det var ikke mange grammene fisk han fikk, men du og du så godt det var!

Lukas spiser fisk for føste gang
Lukas får smake fisk for første gang

Jeg tipper det blir flere fiskemåltider i løpet av våren og sommeren, når vi får fylt opp lagrene litt med mer tid på hytta. Det er da vel ikke så dumt å kombinere en godbit med ett sunt kosttilskudd?