
I helgen hadde vi besÞk pÄ hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite hÄp om Ä fÄ tatt ned noen trÊr pÄ parkeringsplassen.

Ikke fÞr var bilmotoren stoppet, sÄ startet motorsaga. NÄr Mathias kommer opp i turtall, sÄ er han virkelig ikke til Ä stoppe. I det mest utrolig iherdige regnvÊret tok han sats og felte alle trÊrne pÄ kanten pÄ parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbĂŠring og oppkapping av stokker.

Til slutt var bare de hÞyeste (og mest rotlÞse) ospene igjen oppe pÄ kanten.

NÄ var alle vÄte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg pÄ de hÞye grantrÊrne ved Solfang ogsÄ.

De digre granene mÄtte deles opp i skrÄninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for Ä fÄ stokkene opp pÄ tomta.

Og sĂ„ lyst ble det etter mange timer klissvĂ„t jobbing – de to-tre trĂŠrne som stĂ„r igjen skal vi greie Ă„ ta til vĂ„ren.
