Bæ-bæ lille lam

Jeg har vel nevnt tidligere at jeg har nådd en slags metning når det gjelder Marius-strikk, ikke minst fordi det brukes så alt for mye på alt mulig (mobildeksler, kopper, potteskjulere og til og med rundt trestammer og sykler) som ikke har noe med strikking av nyttige plagg å gjøre (etter min mening, da). Strikk til dyr har jeg også vært litt tilbakeholden med å bejuble, mest fordi det som oftest er unødvendig. Hederlige unntak er selvsagt dekken til hunder som ikke har pels for forholdene her i nord, eller til pingvinene som utsettes for våre forferdelige oljesøl og forurensing. Men så er det altså noen som strikker aldeles bedårende små gensere og setter på de mest nusselige av vårens skapninger – lammene. Jeg ble litt sjarmert, må jeg tilstå. Selv om lam strengt tatt kanskje ikke trenger ullgenser. Halloo? Lam? Ull?

marius-lam
Sjarmører i ull

hilsen-grete

Godteri og idealisme

Denne påska skal jeg lage min egen kjekssjokolade. Oppskrifta fant jeg her, og det var midt i blinken for en slags bakeseanse sammen med Ida tenkte jeg.

hjemmelaga-sjokolade
Mari sine hjemmelagede kjekssjokolader

Jeg er nemlig veldig klar for å hoppe over innkjøp av Kvikk Lunsj, fordi Freia er en av verstingene til å bruke palmeolje i produktet. Det samme gjelder for sjokoladene Smil og Japp og mange andre produkter.

Palmeoljesaken kan se ut som en håpløs kamp å vinne. Tenk om alle forbrukere boikottet alle produkter som inneholder oljen? Hvis bare mange nok får tilstrekkelig informasjon og kunnskap så kunne det kanskje monne mer enn det som er synlig fordi jeg har sluttet å kjøpe Kvikk Lunsj.

La meg med én gang slå fast at jeg ikke er noen dyktig idealist. I beste fall kan man vel si om meg at jeg er en slags hobbyidealist; jeg har saktens mine meninger og kjepphester, men jeg er veldig takknemlig for at andre står på barrikadene sånn at jeg slipper.

Jeg er også en enkel boikotter. Er det noe som byr meg imot eller strider mot mine prinsipper, så lar jeg være å kjøpe det eller bruke det – så langt det lar seg gjøre og jeg kjenner til det. Flink nok er jeg absolutt ikke, men jeg er i alle fall villig til å endre på vaner hvis det har noe for seg. Sånn som å kutte ut Kvikk Lunsj selv til påske.

Fakta om palmeolje

  • Enorme områder regnskog raseres for å plante oljepalmer.

  • Palmeolje finnes i margarin, snacks, taco, nudler, sjokoladepålegg og kjeks.

  • I tillegg brukes den i matvarer, kosmetikk, vaskemidler og biodrivstoff

  • Palmeolje er verdens billigste vegetabilske olje.

  • Det globale forbruket av palmeolje er fordoblet det siste tiåret

Sinna sauer og hjertefarger

Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.

sinnasau-rod-gra
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite

Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …

sinnasau-rust-burgunder
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?

Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo.  Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.

Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger,  med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.

PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet

Ymse utfordringer

Hurra for 1. april – i dag er jeg som vanlig uhyre skeptisk til alt jeg blir fortalt, lettlurt som jeg er. Ikke forvent at jeg tror på spennende nyheter eller sensasjoner, altså! Dagens utfordring blir rett og slett å komme seg gjennom dagen uten å gå fem på.

Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men i hele mars publiserte jeg ett innlegg hver eneste dag her på bloggen. Dette var en bloggutfordring som jeg valgte å følge. Dette blir neppe regelen fremover – det er en anelse stressende, så jeg får fortsette med blogging etter innfallsmetoden.

noste-garn
Fra helgens garnhimmel – oppnøsting av herlig New Zealand-ull

Men verden er full av utfordringer og fra i dag har jeg tenkt å ta tak i noen av dem – de er jo til for å overkommes, ikke sant? Etter helgens gå bananas-shopping av garn har jeg bestemt at de nærmeste utfordringene mine er:

  1. Rydde og organisere garnhylla på hobbyrommet
  2. Innføre kjøpestopp på garn til hylla nærmer seg tom
  3. Bruke opp garnet til fine (restegarns)prosjekter

Det blir ingen enkel vei til disse målene, det kan jeg slå fast med én gang; jeg har så utrolig mange ideer og ekstrem strikkelyst. Den mengden disiplin som skal til for å ikke kaste seg over godteributikkene i tiden som kommer er jeg ikke sikker på at jeg innehar. Men jeg prøver i alle fall. En gang utpå senvåren eller sommeren kan jeg kanskje rapportere at jeg er kommet i mål? Og hvis det går fullstendig skeis så kan jeg skylde på at dette ble skrevet 1. april og at jeg har lurt dere alle sammen 😉

godteributikken-roros
Vakkert syn fra Røros Tweed – det er godteributikken sin det!

Tre strikkeprosjekter er ongoing og to av disse skal bli gaver. I tillegg har jeg planer for mye av garnet som allerede er innkjøpt.

Dør biene, dør vi

Dør biene, dør menneskene fire år senere

Albert Einstein

Bier og humler dør over hele verden. Det er stor bekymring blant birøktere og bønder om kjempereduksjoner i bibestandene. Det er ikke bare mangel på honning som blir konsekvensen om biene dør ut.

En mengde helt vanlige matvarer er avhengige av bier; epler, appelsiner, jordbær, løk, gulrøtter, nøtter, kaffebønner og solsikker, for å nevne noen. En tredel av alt vi spiser ville ikke blitt til om ikke biene spredte plantenes pollen. Bomull til garn, stoff og klær ville vært historie, det samme ville blomsterengene og orkideene og en rekke fugler og dyr.

humle
Min vakre humle som henger på badet på hytta

Hvorfor skjer det en sånn massedød? Mange teorier er fremmet – noen litt mer absurde enn andre, som at mobilstråling forstyrrer bienes velutviklede retningssans eller at det handler om et al-Qaida-angrep på amerikansk landbruk.  Kanskje er det mangel på biemat fordi stadig flere naturlige blomsterenger forsvinner, eller midd og infeksjoner som gjør biene syke. De siste årene har særlig sprøytemidler i landbruket fått skylda. Sprøytemiddelprodusentene avviser at det er en beviselig sammenheng. Men økologisk landbruk, der alle former for kjemiske sprøytemidler er forbudt, er bevis på at det går an å lage mat uten å bruke gift.

Hittil er Europa det eneste kontinentet som har forbudt giftstoffene i sprøytemidlene som antas å bidra til at millioner av bier dør.

I USA fraktes bier i store trailere over hele kontinentet i takt med de ulike vekstsesongene. På tre uker har biene gjort unna pollineringen av mandeltreblomstene i California, så pakkes de sammen i milliontall i kubene og er på veien flere dager i strekk for å rekke blomstringen av de neste frukttrærne, og slik fortsetter det over hele USA. I løpet av ett år kan biene reise 1.700 mil. Underveis dør millioner og nye dronningbier kjøpes på postordre fra Europa. I Kina er biene allerede forsvunnet flere steder og menneskene har tatt over pollineringsjobben. Utstyrt med små børster og pollen kjøpt på butikken befrukter de frukttrærne.

Trolig er det en cocktail av forklaringer som til sammen forstyrrer økosystemet og ødelegger for biene. Verdenssamfunnets håndtering av bieproblemet ligner reaksjonene på klimaendringene. Vi vet hvor det bærer og at det haster å gjøre noe med det, men de største og katastrofale konsekvensene ligger fram i tid og vi står tafatte uten å handle. I tillegg er årsakene sammensatte og komplekse. Det er jo alltids enklere å fortsette som før.

Kan vi gjøre noe selv? På samme måte som vi i det små bryr oss om klimaet, kan vi også bry oss om humler og bier. Jeg har tenkt å bidra med å plante så mange nyttige blomster som mulig rundt hytta og hjemme. Noen setter opp bikuber for å få bestander til å etablere seg – dette kan jeg ingenting om så det blir nok ikke et snarlig tiltak. Men jeg synes i grunnen vi skal ta dette på alvor. La humla – og biene – suse, liksom.

Nyhet – trykk på knappen!

thumbsMamma syntes det skulle være en like-knapp på bloggen min. Det var egentlig ikke så dumt, så jeg tok en kjapp søkerunde og fant en egnet plugin. Det litt skumle er at det i samme slengen dukker opp en tommel ned-knapp. Men jeg får ta sjansen. Litt hard hud har jeg vel opparbeidet meg gjennom årene. Oppfordringen går herved til deg som av og til titter innom – lik eller ikke-lik det du ser da vel 🙂

Portrett av Presidenten

Dette er det første helfigurbildet av The President, det største treet (i volum) på jorda. Treet står i Sequoia National Park i Sierra Nevada. Det er 3200 år gammelt og nesten 80 meter høyt. Bildet er tatt av National Geographic og satt sammen av en mosaikk av 126 fotografier. Treet er ikke høyest i verden, men målt i masse er det altså størst.

the-president
En rødkledd klatrer i toppen og en person på bakken – ser du dem?

Da treet startet å vokse var kong Skorpion farao i Egypt. Våre forfedre risset helleristninger og gravla sine døde i gravhauger. Det gir et lite perspektiv på hva et liv på jorden kan omfatte. Fantastisk at slike trær finnes – måtte vi ta til vettet og bevare den viktige naturen vår.

Ofte stilte spørsmål

halebein-rtg
Røntgen av halebein gir ikke alltid noe klart svar

Det er på tide å svare på en del gjengangerspørsmål om halebein. Jeg hadde egentlig ikke ventet så mange henvendelser om dette, særlig ettersom jeg mest av alt blogger om hverdagsgreier – hund, strikking, familie, jobb og sånt. Men jeg setter pris på tilbakemeldinger om alt, og jeg synes virkelig at alle som trenger det skal få hjelp med halebeinsproblemene sine. Generelt må jeg bare si til alle som plages: Ikke gi opp, be fastlegen om henvendelse til ortoped eller nevrolog og bare mas. Det hjelper!

Så her kommer litt ekstrainformasjon til alle dere som lurer:

  1. Hva heter legen som hittil er kalt Dr. Halebein?
    Han heter Rainer Knobloch. Han hører til på St. Olavs Hospital og har (så langt jeg vet) spesialisert seg på halebeinsproblemer.
  2. Hvor lang tid tar det før man får operasjon (fjerning) av halebeinet?
    Det vil jeg tro varierer mye. Jeg kjenner noen som har vært plaget i ti år og mer før de fikk hjelp. Men normalt vil jeg tro at smerter eller problemer som tyder på at halebeinet er årsaken må utredes og avhjelpes hvis problemene ikke er borte etter et halvt år. I noen tilfeller vil sikkert en skade gro eller heles av seg selv i løpet av den perioden. Det viktigste er etter min mening å få en undersøkelse av noen som vet noe om halebein. Vanlig røntgen vil sannsynligvis ikke gi en klar diagnose.
  3. Kan problemene behandles uten operasjon?
    Kanskje – det er ikke jeg den rette til å svare på. Men jeg fikk kortisoninjeksjon underveis og var smertefri i 10 dager. På den måten fikk legen konstatert hvor problemet hadde sin kilde. Når smertene kom tilbake fikk jeg umiddelbart operasjonsdato.
  4. Er operasjonen og dagene etterpå smertefulle?
    Nei, i alle fall var det ikke det for meg. Operasjonen gikk veldig fint, smertestillende behandling etterpå var helt okei. Ettersom jeg i forkant verken kunne sitte eller ligge flatt på ryggen var det heller ikke noe problem å fortsette å ligge på siden eller sitte på skinka den første tiden etter operasjonen. Jeg kunne helt fint gå (forsiktig) selv om jeg hele tiden var redd for å falle. Det er i grunnen bare å ta det rolig og ta sykmeldingsperioden til hjelp. Selve såret grodde fint, men det må passes på. Det er nokså stram hud der, og viktig å ikke strekke det for mye. Det er også viktig å holde det tørt og rent.
  5. Blir man helt bra etter å ha fått fjernet halebeinet?
    Det varierer helt sikkert. Jeg mener å huske at legen sa at ca 80% blir helt bra. Selv mener jeg å være 99% av tidligere tilstand – den ene prosenten som mangler er absolutt til å leve med, jeg kjenner på en måte hvor smertene var tidligere uten at det plager meg nevneverdig. Kanskje det er en form for fantomsmerter? Jeg kan i alle fall gjøre alt jeg ønsker igjen, men er nok litt reservert i forhold til raske og utfordrende bevegelser.
  6. Finnes det god informasjon noe sted?
    Det er en engelskmann som har laget et nettsted som handler om halebein. Nettsiden hans finner du her: http://www.coccyx.org/ Ellers er det stadig mer informasjon å finne om man googler litt – dette er helt tydelig et område i god utvikling når det gjelder behandling og det å bli tatt på alvor.

Takk for i år

2013 er historie. Kort oppsummert, så har det vært et bra år. Jeg hadde noen forsetter for året, og de har holdt sånn noenlunde må jeg vel si. De periodene jeg ikke har fulgt dem til punkt og prikke har jeg likevel hatt dem i tankene, så en slags misjon har lista hatt, vel? Det punktet jeg har vært flinkest til å overholde er det aller siste på lista:

  • ta skikkelig fri når det er fri

I 2014 skal jeg ha det som forsett, stort sett. Jeg skal nyte alle øyeblikk, ha blikket rettet bare mot de gode tingene og satse på alt som er godt. Enkelt og greit.

hurra-meg
Godt nyttår!

På tide å gi litt igjen

Det er ganske grusomt hvor ettertrykkelig tyfonen Haiyan har utradert og herjet enorme områder på Filippinene. Mer enn 10.000 mennesker er meldt omkommet, millioner er på flukt for å finne livsgrunnlag etter at hjemmene deres er borte og det ikke finnes verken mat, vann eller husly. Det er på tide å aktivere givergleden hos oss som har det trygt og mer enn godt. Jeg oppfordrer alle til å gi noen kroner til de mange som forsøker å hjelpe – det er ikke så mye annet vi kan gjøre.

Heldigvis dukker det også denne gangen opp små lysglimt i det aller mørkeste, solskinnshistorier som vi trenger så sårt når alt ser som verst ut. Den vesle babyjenta som ble født har blitt et symbol på nytt liv. Måtte moren klare å finne igjen familien sin …

mirakeljente
Vakker og frisk nyfødt baby midt i katastrofen (Bilde fra NRK)

Slik kan du hjelpe til:

Røde Kors

Har opprettet givertelefon 820 44 000, du kan gi via SMS ved å sende «HJELP» til 2272 eller gi direkte til kontonummer 82000610190.

Redd Barna

Har en generell giverkonto til sitt katastrofefond: Kontonummer: 8200 01 03000. De har også en gavetelefon: 820 44 144 (200 kr).

UNICEF

Kan støttes via SMS: Send «UNICEF» til 2160 (200 kr.). Givertelefonen har nummer 820 44 705 og kontonummer er 16440409400.

Prosjekt Filippinene

Har kontonummer: 39102261759

Streetlight

Har kontonummer 42023156606.

CARE

Støtte kan gis til kontonummer: 16441050082

Caritas Norge

Støtte kan gis til kontonummer: 82000193433.