Varmen lot vente på seg denne våren (også) så det tok litt tid før plantene mine fikk flytte fra stuevinduet og ut i drivhuset. De var skikkelig spretne og kraftige, så jeg ventet til den fineste og varmeste dagen.
Mulig jeg ikke skulle gjort det, for det var faktisk i meste laget varmt og tørt i drivhuset. Etter bare noen minutter hang alle plantene slapt og trist i hver sin potte …
Med litt ekstra godsnakking og stell har de hvertfall reist seg igjen, selv om de antagelig ble ganske medtatt. Så får jeg håpe på passe god sommer i år igjen. Jeg har forøvrig også satt potet i pallekarmene ute, og så venter jeg spent på spiring av diverse blomster og andre urter etter hvert. Deilig tid dette 🌱
Tag: sommer
Den første sommersmaken
Det er jo ikke så uvanlig å få en forsmak på sommer i mai. Med hvitveis så langt øyet kan se og deilige grønne skudd over alt. Men jammen har det vært variabelt i år, med snøfall 9. mai som det siste.
Da var det deilig å se blå himmel både på nasjonaldagen og helga etterpå. Tur til Estenstadhytta ble det også for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belønning på toppen.
Og så solbrent kan man altså bli når man bare er ute og ikke tenker seg om …
Litt flaks for meg så var det sånn dagen etter:
Vi får sikkert alle varianter dette året også. Sånn som vi pleier.
Siste tur til Ohajo
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
Sopp, sol og Stuggudal
En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
Været ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
Farmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
Lukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
Lukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
Allikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
Forvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
Selv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄
Som i fjor …
… så også i år; samme sted, samme hund, samme kjole og samme vær 🙂 Selv om det ikke er fullt så varmt i år som i fjor på samme dag.
Årets 17. august-tur-bilde kan hvertfall skilte med knallblå himmel! Og jeg stiller med kort hår 🙂
Deilig med en smak av sommer igjen selv om ferien er over. Neste år kan jeg prøve å huske den fancy selfiestanga når vi skal fotografere oss. Og jeg begynner å bli fornøyd med kneet, det funker bra ?
Gul & kul
Det var Tone sin skyld at jeg falt for denne genseren, plutselig så det skikkelig kult ut med gult! Og da jeg trengte et feriestrikketøy som også kunne være OL-strikk falt valget på denne. Olav lurte på om jeg skulle strikke refleksvest …
Jeg har strikket enkel ribb i halsen, den er ikke så slapp som bildet kan antyde. Syns den ble ganske knallfin jeg. Den er strikket på pinne 3 og 3 ½ og er både myk og varm i Tumi – et deilig første møte med garnet for min del.
Vikanfestivalen 2016
Vi har hatt Vikanfestival #8 i år, med stamgjestene Trine & Tor og en utvidet storfamilie. Det var kjekt å treffe mellom regnværsdagene, superkjekt at pappa fikset krabbe og kjempekjekt med besøk!
Trine antydet at vi var uniformert, kan du skjønne det … ?
Paviljongen ble pyntet til fest, det var litt nedtur å oppdage at det regner rett gjennom taket på den. Desto mer flaks at det ikke regnet utover kvelden og natta mens vi satt der.
Her er noe av krabbefangsten, mesteparten ble fortært på lørdagskvelden med godt tilbehør. VI setter vel av den første helgen i august neste år også, ikke sant? 👍
Festivalbesøk
Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival. Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂
Vi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen.
Lukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her …
Litt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til
Og Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂
Tørt på benken …
… men du verden som det regner. Det er på fjerde dagen med evighetsregn nå. Helt utrolig at vi rakk en tørr tur på søndag og såvidt så sola i går, for nå virker det endeløst vått her! Lukas har gått til værstreik, men vi var helt nødt å gå ut et nødvendig ærend likevel. Da var det greit å hoppe opp på en tørr benk under tak ved farfar-butikken.
En liten jakke
Siden jeg var så godt i gang med dette halv-akrylgarnet kunne jeg like gjerne bruke det opp, tenkte jeg. Og så ble det en liten jakke til Ive.
Jeg hadde igjen litt rosa tynn merino fra sinnasauen, og brukte den på bærestykket og de broderte blomstene. Ganske fornøyd – og da mamma hadde søte små perlemorknapper liggende ble den komplett med en gang.