Kan nesten ikke annet enn å le …

For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.

Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …

Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:

Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …

Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴

 

Nytt Vividteppe


Det første Vividteppet jeg laget ble til bursdagsgave til mamma, jeg tror hun ble glad for det! Denne gangen har jeg vært litt dritstigere i fargebruken, men fortsatt er bare lagergarn brukt. Mange av fargene er rester etter et utall Skjærgårdsgensere, så det er mulig dette blir nytt koseteppe på hytta.

Lukas har hele veien vært dyktig kvalitetssikrer, lapper og teppe må jo godkjennes for ligging!

Link til Ravelry

Etter hytteforbudet

Endelig kunne vi dra på hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille røde bilen så snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vårrengjøring.

De første dagene var været aldeles nydelig, og et forsøk på å fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var så koselig å se noe så normalt!

Gjensyn med mamma & pappa, søster og venner var også utrolig kjærkomment. I finværet kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.

Lukas er så heldig, får tur når han vil, og får bestemme helt selv hvor han vil gå! Bestemor har alltid vært en favoritt-turvenn.

Og selvfølgelig er det valgfri stol å sole seg i for selveste sjefen.

Bjørkeriset i vasen er rester etter årets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketøy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start på hyttesesongen 2020 🌼

Rådyrsteik til middag!

Rådyret er anonymisert av hensyn til familien …

I høst var M&M på jakt, og Margrete slo til med et rådyr som vi var så heldige å få et lår av! Jeg har aldri vært noen kokk, og har aldri laget rådyrsteik før, så dette ble en spennende foreteelse.

Her er utgangspunktet, nå er det visst bare å sette i gang.

Litt godsaker i panna, i håp om å få god kraft. Steketermometer innstilt på de ønskede 66-68º og så krysse fingre. Og jammen ble det ganske bra! Jeg stekte sopp og blandet i krafta, sammen med litt fløte. Eneste krydder var salt & pepper.

Tror familien var fornøyd, med ostegratinerte fløtepoteter attåt og et øøøørlite glass rødvin, så ble det 👌

Hjemme, som de fleste andre …

Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.

Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.

Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️

Pensjonisme

Nå som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den første uka har Olav tatt ferie også, så nå kan vi utøve litt pensjonisme sammen 😀

Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe å fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, så det er ikke noe hvilehjem dette …

Dansen med Jahn


Nyheten om at Jahn Teigen var død kom nok overraskende på de fleste – også meg – selv om de som stod ham nærmest visste at han var veldig syk. En gang for lenge siden var det et tv-show som het “Stjerner i sikte” der Jahn var en svært populær progamleder, spesielt hos de yngste. Hos oss var Fredrik og Margrete skikkelige fans av programmet. Og da han hadde sceneshow i Tusenfryd samtidig som vi var der passet det godt å la ungene få se ham live. Jeg kravlet meg frem til scenekanten for å få et bilde. Og dermed ble jeg dratt opp på scenen for en dans …

Jahn Teigen har gjort utrolig mye forskjellig gjennom sin karriere. For meg sitter for alltid “Min første kjærlighet” mest fast i hjertet.

Hvil i fred, Jahn Teigen. Du har satt spor!