I dag har jeg vært på kurs og lært en hel masse om tinnitus. Det viktigste jeg lærte tror jeg må være å innse at lyden inni hodet mitt trolig aldri vil forsvinne. Så det har jeg innsett … Å akseptere det og komme frem til en avtale og forståelse med min tinnitus vil antagelig ta litt mer tid. Men jeg er i alle fall i systemet, jeg får hjelp og jeg skal prøve alle remedier som foreslås!
Tag: doktor og sånn
Det der kneet, vettu
… nå skal det bli nytt! Etter mer enn tretti år med mer og mindre trøbbel er konklusjonen at dette ikke blir bra av seg selv, heller ikke med (eller uten) trening. Jeg skal få kneleddsprotese. Skummelt? Ja! Men med håp om å bli smertefri føler jeg at jeg ikke har noe valg. Nå venter jeg spent på dato for operasjon.
Jeg håper det går greit å komme seg på to bein etterpå og at jeg kan være på jobb så raskt som mulig. Og så blir det vel mer trening og trening og trening …
Ikke at tinnitus er morsomt, men …
Julestria
Nå er nettene lange, og folk flest rundt meg stresser med innkjøp, vasking, pynting, baking og matlaging. Men ikke jeg. Jeg bruker en mengde fridager på å bli frisk etter å ha vært syk. Og så skal jeg bruke noen dager etterpå til å lage jul i heimen – uten stress.
… dette ser ut som en glimrende anvendelse av kjøttkverna!
Uflaks og flaks
Hva er oddsen for at to elever fra samme klasse i samme gymtime skader samme finger på samme måte?
Sondre fikk et bittelite brudd i lillefingeren under ballspill og gårdagen ble tilbrakt på legevakta. Midt i uflaksen måtte vi likevel innse at han hadde en god dose flaks, hans klassevenninne må nemlig operere sin lillefinger, mens Sondres lille beinfragment trolig vil gro på plass bare ved hjelp av gips og ro.
Det må vel også kunne kalles flaks at sesongens prøvespillinger og konserter er unnagjort!
Knær til besvær
Er det ikke det ene, så er det det andre … Eller egentlig har vel knær alltid vært det ene for min del. Allerede for tretti år siden ble jeg for første gang operert i et kne, og ingen av knærne har noen gang vært helt gode. Nå plages jeg så innmari med dem (spesielt ett) at jeg har startet behandling i håp om å bli sprek på gammeldagan.
Diagnosen er kneleddsartrose, eller medial gonartrose (på innsiden av kneleddet) med uttalt femoropatellar artrose; slitasjeforandringer i leddet mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Legen skriver dessuten at det er krepitasjoner ved patella grinding test; så langt jeg kan skjønne er det knaselyder. Så jeg er antagelig oppbrukt.
Det saliggjørende skal være fysikalsk behandling, så jeg har lydig troppet opp til fysioterapeut på Rosenborgklinikken for å trene. Jeg må ha trua på det, jeg vil jo veldig gjerne bli bra i kneet/knærne og dermed gjør jeg leksa mi! Dessuten har jeg verdens søteste fysioterapeut, og hun har klokkertro på trening.
Alternativet for slike knær er kirurgi, med kneproteser i ymse variasjoner. Jeg må si at jeg skulle ønske mine allerede var av stål eller titan eller hva de nå bruker, men jeg føler at jeg kan stå over en såpass omfattende operasjon hvis det finnes noe annet som hjelper! Medisin på blåresept og tøye-bøye-øvelser blir foreløpig løsning.
Kneleddsartrose
Kneleddsartrose (gonartrose) rammer kvinner noe hyppigere enn menn. Spesielt utsatt er overvektige kvinner. Ikke sjelden forekommer samtidig høyt blodtrykk. Kondrokalsinose kan være forbundet med gonartrose. Gangsmerter er et hovedproblem, ytrer seg ofte som startsmerter og er verst når en går nedover. Feilstillinger kan utvikle seg, hjulbenthet er ikke uvanlig. Det kan opptre leddmus med låsnings-symptomer til følge. Dagliglivets funksjoner kan hemmes. Støttende og beskyttende kneleddsbandasje kan bli aktuelt. Ved sterk væskedannelse i leddet (hydrops) kan leddtapping og injeksjon med kortison komme på tale. Ulike kirurgiske inngrep kan bli aktuelle. Leddet kan skylles gjennom artroskop med samtidig frisering av leddflater (debridement). Korrigerende operasjoner kan rette feilstilling og gi avlastning.
Kirurgisk behandling med halv-eller helprotese utføres idag i betydelig omfang med utmerket resultat, ofte med langvarig gjenvunnet funksjon. Det ble i 2005 implantert om lag 4500 kneproteser i Norge.
Hundelivet er hardt
Stakkars Lukas, nå er det hardkjør en stund. Først var det årlig tur til dyrlegen med årets vaksine. Deretter fant jammen folkene ut at han måtte nappes! Det er såvisst ikke en favorittaktivitet. Men han ble nå fin, da!
Som om ikke alt det var nok, så blir det en tur til tannpleier neste uke – ikke bare-bare for en liten hund det. Da blir det narkose og en skikkelig opprensing. Selv om reklamen påstår at det hjelper å gi hunden Dentastix for å begrense tannstein, så stemmer nok ikke det. I alle fall sier dyrlegen(e) vi har besøkt at det eneste som hjelper er daglig tannpuss. Så da skjerper vi rutinene igjen og satser på at Lukas kan smile pent i mange år fortsatt. Hurra for verdens beste lille venn! 
Mesterskapstrikk
Jeg deltar i en gruppe på Facebook som heter Mesterskapstrikk. Der lages det store og små events når det foregår ett eller annet idrettsarrangement som er verd å få med seg. For eksempel deltok jeg i strikkemaraton under Håndball-VM rett før jul – da ble julekjolen min til. Og nå starter OL i Sotsji – målet mitt er å strikke en bukse (av alle ting!).
Greia er bare at jeg må få ferdig nordlandskoftene til gutta også (innen mars, riktignok) så det spørs om jeg lander alle prosjektene innen tidsfristen denne gangen.
Og så hadde jeg ikke tenkt å si noe om det, men den tennisalbuen jeg slet med for noen år siden har begynt å bråke igjen… Vel – hvis den ikke gir seg, så vet jeg om en veldig flink doktor som hjalp meg den gangen og som sikkert kan bistå igjen!
Ofte stilte spørsmål
Det er på tide å svare på en del gjengangerspørsmål om halebein. Jeg hadde egentlig ikke ventet så mange henvendelser om dette, særlig ettersom jeg mest av alt blogger om hverdagsgreier – hund, strikking, familie, jobb og sånt. Men jeg setter pris på tilbakemeldinger om alt, og jeg synes virkelig at alle som trenger det skal få hjelp med halebeinsproblemene sine. Generelt må jeg bare si til alle som plages: Ikke gi opp, be fastlegen om henvendelse til ortoped eller nevrolog og bare mas. Det hjelper!
Så her kommer litt ekstrainformasjon til alle dere som lurer:
- Hva heter legen som hittil er kalt Dr. Halebein?
Han heter Rainer Knobloch. Han hører til på St. Olavs Hospital og har (så langt jeg vet) spesialisert seg på halebeinsproblemer. - Hvor lang tid tar det før man får operasjon (fjerning) av halebeinet?
Det vil jeg tro varierer mye. Jeg kjenner noen som har vært plaget i ti år og mer før de fikk hjelp. Men normalt vil jeg tro at smerter eller problemer som tyder på at halebeinet er årsaken må utredes og avhjelpes hvis problemene ikke er borte etter et halvt år. I noen tilfeller vil sikkert en skade gro eller heles av seg selv i løpet av den perioden. Det viktigste er etter min mening å få en undersøkelse av noen som vet noe om halebein. Vanlig røntgen vil sannsynligvis ikke gi en klar diagnose. - Kan problemene behandles uten operasjon?
Kanskje – det er ikke jeg den rette til å svare på. Men jeg fikk kortisoninjeksjon underveis og var smertefri i 10 dager. På den måten fikk legen konstatert hvor problemet hadde sin kilde. Når smertene kom tilbake fikk jeg umiddelbart operasjonsdato. - Er operasjonen og dagene etterpå smertefulle?
Nei, i alle fall var det ikke det for meg. Operasjonen gikk veldig fint, smertestillende behandling etterpå var helt okei. Ettersom jeg i forkant verken kunne sitte eller ligge flatt på ryggen var det heller ikke noe problem å fortsette å ligge på siden eller sitte på skinka den første tiden etter operasjonen. Jeg kunne helt fint gå (forsiktig) selv om jeg hele tiden var redd for å falle. Det er i grunnen bare å ta det rolig og ta sykmeldingsperioden til hjelp. Selve såret grodde fint, men det må passes på. Det er nokså stram hud der, og viktig å ikke strekke det for mye. Det er også viktig å holde det tørt og rent. - Blir man helt bra etter å ha fått fjernet halebeinet?
Det varierer helt sikkert. Jeg mener å huske at legen sa at ca 80% blir helt bra. Selv mener jeg å være 99% av tidligere tilstand – den ene prosenten som mangler er absolutt til å leve med, jeg kjenner på en måte hvor smertene var tidligere uten at det plager meg nevneverdig. Kanskje det er en form for fantomsmerter? Jeg kan i alle fall gjøre alt jeg ønsker igjen, men er nok litt reservert i forhold til raske og utfordrende bevegelser. - Finnes det god informasjon noe sted?
Det er en engelskmann som har laget et nettsted som handler om halebein. Nettsiden hans finner du her: http://www.coccyx.org/ Ellers er det stadig mer informasjon å finne om man googler litt – dette er helt tydelig et område i god utvikling når det gjelder behandling og det å bli tatt på alvor.
For to år siden
… ble jeg operert i ryggen. Tenk at jeg skulle bli så bra. Å få fjernet halebeinet fem måneder senere ble prikken over i’en og jeg erklærer meg fortsatt kjempefrisk!
