Disse knappene var virkelig et funn; mynter som jeg husker så veldig godt fra barndommen skal bli til knallfine høydepunkt på mine seneste strikkeprosjekter. Pappa hadde svære samlinger med kobbermynter etter at de forsvant fra myntrekka, husker jeg.
En skikkelig smarting lager disse knappene og de var virkelig verdt hver krone! Jeg kjøpte dem fra gårdsbutikken til Fat og Fe. Toøringene og femtiøringene er omtrent like store og passer veldig godt som kofteknapper. Skal vise frem ferdig produkt så snart jeg kan!
Jeg kunne nok ønsket meg en litt mindre variant også – noen som har masse ettøringer og litt arbeidslyst? Pappa?
Tag: pappa
Sommerens topptur
Man trenger ikke å gå så fryktelig høyt for å nå toppen. Med sine snaue 300 meter over havet er Pålhaugen et av de høyeste punktene på Elvalandet, så det er klart vi måtte opp dit for å skue utover favorittlandskapet.
Det er fantastisk flott utsikt fra varden, og når vi i tillegg fikk drømmevær (ikke for varmt, ikke regn, ikke vind) var forholdene lagt til rette for en drømmetur.
Her er søster og pappa på vei opp langs reingjerdet
Bestefar og Lukas (kamuflasjefarget hund!) ser toppen
Lukas og Margrete dingler på kanten og skuer utover vakre Namdalen
Til og med jeg våget meg utpå kanten
Jess – toppen er beseiret! 🙂 Takk for turen alle mann!
Effektiv helg
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
Konfirmasjon²
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Strikkepanikk og andre panikker
Jeg nevnte tidligere at det er en smule travelt på strikkefronten, ettersom Sondre og Tobias trenger “gamle” gensere til rollespillet de skal delta på i slutten av mars. Som om ikke det var nok tidspress fikk jeg i dag beskjed om at genserne må være ferdige om 12 dager. Da skal de nemlig fotograferes i kostymene. Så der har du strikkepanikken – jeg er bare såvidt kommet i gang med erme #1 av fire og det er mye montering på disse genserne… Bra det er vinterferie neste uke, jeg får satse på å komme i mål.
Men den andre panikken serru – de skal jo ikke akkurat gå i converse og dongeri sammen med disse genserne – vi trenger å skaffe til veie både bukser (vadmel, ull, lerret?) og sko (beksømsko, fjellstøvler, marsjstøvler?) og jakker (losjakke, lerretsanorakk, ulljakke?) til to. Vi har trålet Fretex og bruktbutikker uten å finne noe så langt. Hodeplagg skal vi alltids skaffe – sixpence eller topplue kanskje. Men er det noen som kan hjelpe oss med noe av det vi mangler? Det haster altså mer enn vi trodde. Vi må ha fullt antrekk til kost & mask om litt over en uke. Håpet er at gutta skal fremstå som ungdommer anno 1943. I tilfelle du har noe; gutta er litt lange, litt tynne og passer sikkert ypperlig inn i klær størrelse 16 år.
Romjul
Etter en glimrende juleferie hjemme pakket vi bil og strikkeveske og kjørte en snartur på hytta. Det var lite som minnet om jul – temperaturer opp mot 10 plussgrader, grønn plen og ingen julepynt på Solfang. En liten svibel og nissefar fra loftet satte stemningen helt greit. Og med pappa som vaktmester kom vi frem til både rennende vann og god fyr i peisen!
Hovedaktiviteten på denne korte turen ble opprydding etter Hilde-stormen. Olav og pappa fikk både kappet falne og felt ustødige graner. Det ble ingen kløyving, men en brukbar stabel av kubber står klar til neste besøk.
Stakkars epletreet
Det tenkte jeg jo ikke på – at striesekk over epletreet kunne bli så skjebnesvangert! Jeg ville jo bare prøve å berge den stakkars busken fra å bli rådyrmat. Sekken oppførte seg som et seil i den kraftige høstvinden som herjet kysten i går, så treet knelte rett og slett fullstendig. Pappa har vært redningsmann og foretatt spjelk & strekk. Det er håp om at stammen ikke var knekt, så jeg krysser bare fingre og håper det beste.
Utrolig grønt gress fortsatt, forresten. Tenke seg til at snøen lå der for bare en uke siden …
Arbeidsferie
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
Rappen i høstvær
Rappen ligger så ensom ved flytebrygga på Vikan nå om dagen. Godt at pappa kikker innom den i blant. Snart kommer jeg også 🙂
Noen har tjuvstarta
Neste uke skal jeg ha ferie – juhu! Da skal Lukas og jeg være alene på hytta en uke, vår årlige høsttur. Men busselskapet vil ikke ha med hund (hørt på makan?!?) og derfor fikk vesletassen tjuvstarte og reise allerede på mandag sammen med mamma og pappa. Så nå er det prinsen på erten noen dager før jeg kommer og overtar med den strenge mamma-stemmen…
Å, som jeg gleder meg til denne turen. Et svært lager med julegave-garn skal være med, sammen med et passe minimum av godsaker for både to- og firbent ferist. Nedtellingen er i gang, bare tre arbeidsdager igjen!